WMS cascading i Geoserver 2.1 beta

Har brukt litt tid på å teste betaversjonen av GeoServer 2.1. Denne har nå ny funksjonalitet for ”WMS-cascading”, og er derfor spent på den nye versjonen.

En ”cascading-WMS” er en web-kart-server som kan lese andre WMS og vise lag fra dem. Den kombinerer altså data fra flere WMS-kilder i ett enkelt bilde. Dette forenkler funksjonalitet i klienten, da den kun behøver hente data fra en kilde. Ved å sentralisere funksjonalitet slik at en reduserer behov for funksjonalitet i klienten har mange fordeler:

Ytelse: En ”cascading-WMS” kan øker ytelsen ved at båndbredden reduseres. Mindre data ved flere lag/forespørsler/kart fra ulike servere, for eksempel på mobile terminaler. En slik cascading-WMS kan også caches.

Bildeformater: Noen WMSer støtte bare ett eller kanskje to bildeformater. Dersom en cascading-WMS støtter mange formater, gir det muligheten til å formatere bildene fra den eksterne serveren til det som var forespurt av klienten.

Koordinatsystem: Mange WMSe vil bare støtte et par koordinatsystem. Det er viktig at alle kartforespørsler returnerer data i samme koordinatsystem slik at hvert returnerte kart kan tegnes sammen på klienten. Dersom en cascading-WMS håndterer transformasjon på vegne av klientapplikasjoner, slipper klienten funksjonalitet for dette.

Datasikkerhet: WMS-kilder fra ulike forvaltere i samme hovedorganisasjon ønsker ofte å presenteres kartdata transparent sammen. Det er naturlig at casacading-WMS tilbyr dette. I tillegg kan tilgangskontroll sentraliseres. Ved en løsning som baserer seg på flere WMS-kilder med ulik tilgangskontroll, vil en cascading-WMS kunne håndtere detaljert og ulik tilgangskontroll for alle datakildene på et nivå utenfor klienten. En nyttig funksjon kan være å tilgjengeliggjøre en WMS på et begrenset intranett, ved å sette opp en casacading-WMS i DMZ som fungerer som en proxy.

SLD: Når flere WMS kilder skal settes sammen bør det kartografiske utrykket tilpasses bruken og tegneregler justeres slik at det gir et homogent uttrykk. Flere WMSer begynner nå å støtte OGCs Style Layer Descriptor (SLD) spesifikasjonen som tillater klienten til å definere kartografiske tegneregler. Også denne funksjonaliteten kan sentraliseres og løses av casacading-WMS.

Erfaring med GeoServer 2.1

Så hva er da erfaringen med den nye funksjonen for er WMS cascading i GeoServer 2.1?

Først og fremst, det er svært enkelt å sette opp. Når en går inn i GUIen for å opprette en ny ’Store’ eller source, velger en bare ’Cascades a remote Web Map Service’. Så å legge til en WMS er rett frem. Men dersom du skal sette sammen i ’layer-groups’ har jeg møtt motstand.  Jeg skal ikke legge skjul på at versjonen står frem som en ’beta’ og det programmet kaster en del exceptions uten hint om hva som er galt. I tillegg mangler dessverre denne versjonen mye av funksjonaliteten som er så super med cascading-WMS, bla SLD, Bildeformat (kun png støttes), Ren proxy-modus, og støtte for sikrede eksterne servere og servere med tilgangsbegrensninger.


Så da er det vel kanskje bedre å bruke tiden på map-server?

Kilder:
http://geoserver.org/display/GEOS/GSIP+47+-+WMS+cascading
http://geo-solutions.blogspot.com/2010/10/wms-cascading-in-latest-geoserver.html

Bittesmå gyroer til posisjonering

Israelske militære har laget hva som sannsynligvis er den minste gyroen til nå, så lite som et riskorn (1x1mm). Gitt posisjon innimellom kan gyroer, som er følsomme nok, integrere bevegelser over tid slik at posisjon, for eksempel i tuneller hvor GPS-signal mangler, kan beregnes.

Teknologien baserer seg på ekstremt små ringlasere. Slik teknologi har historisk hatt en solid militær forankring, men med større fokus på posisjonering generelt, og til bruk i elektronikk for massemarkedet, blir dette mer tilgjengelig for mannen i gata. Først og fremst ser vi slikt i smart-telefoner. Men når treghetsnavigasjonsenheten (INS) blir så liten, vil vi kunne fantasere om navigasjon i menneskekroppen!

Kilde: http://scienceblog.com/39086/a-tracking-device-that-fits-on-the-head-of-a-pin/

Vil gratis data gi en rik nasjon?

Mange rike land har blitt rike på grunn av deres store mengder naturressurser. I den industrielle alder var mineralressurser som fossilt brensel de viktigste råstoff for produksjon av industrivarer. Tilsvarende hva er det viktigste råstoffet i informasjonsalderen? Selvfølgelig data. Derfor bør landenes rikdom avhenge av tilgjengeligheten av mer data.

Kartdata er selvfølgelig det datasettet jeg tenker på mest. Kartdata i informasjonsalderen ligner stål i den industrielle tidsalder, hvor stål er en viktig råvare for flere store næringer.

Vil mer data gi mer verdi?
Ifølge logikken ovenfor, bør svaret være ja. Men jeg spør meg: Vil åpne gratis data gi mer økonomisk verdi enn gratis kartdata? Og vil den økonomiske verdien av kartdata overstige kostnadene ved å etablere data?

I et velfungerende marked vil økt konkurransekraft skape verdi. Men for eksempel når Google går inn i et marked som en ny konkurrent med en gratis tjeneste, ødelegger de verdien av markedet. I dette tilfellet, er konkurransen ikke økt, men heller "drept" av urettferdig konkurranse. Vil frigjøring av kartdata ha samme effekt? Kanskje. Jeg frykter også at kvaliteten på åpne kartdata vil ødelegge kvaliteten ytterligere. For vi ser at staten ikke alltid makter å lage data som er gode nok for industriens krav. Jeg nevner bare Elveg-datasettet.

På den annen side, hvis staten har samlet data og ikke gjør det tilgjengelig for gjenbruk, samtidig som de samme dataene samles av private aktører, er dette sløsing med ressurser.

Derfor; Åpne opp. Gjør basiskart tilgjengelig. Ikke la staten konkurrere, men la industriens kreativiteten stå for verdiøkning. Og ta en lav nok pris slik at de beste data kan brukes.

En bekjennelse:
Jeg tror på gode kart,
de fullstendige, tredimensjonale, jordens modell.

Jeg tror på et kartverk,
faktisk under statens kontroll,
data unnfanget, forvaltet, eiet
og pint nær der de oppstår,
skal derfra komme igjen til trengende og kreative.

Jeg tror på offentlige kart,
basisdata fra et allment kartverk,
tilgjengelige, standardiserte, troverdige kart
blottet for verdiøkende tjenester
og sist men ikke minst,
oppdaterte kart
– til en riktig pris.

Norske data for nordmenn!

Jeg leser i TU at ”En ny norsk lovendring kan sende samfunnskritiske data til datasentre i utlandet”. Jeg skjønner ikke at det skal være mulig at Norge legger til rette for å gi sine dyrbare egg til andre nasjoners rede. Bare fordi de utenlandske redene er billigere. Ikke det at jeg mistror utlendinger smugkikker i data, men vi vet at nasjoner endrer politisk retning, og da kan det være for sent.

Vi kan da ikke legge statens regnskapssystemer, kommuners arkiver, NAVs saksystem, helsevesenets pasientjournal, PST sine arkiver, og ikke minst kartdata inn i den billigste sky-tjenesten? La oss betale litt mer, og ha kontroll på sikkerheten. Litt risikobevist må man være.

Men her innser jeg at jeg kanskje ikke har bidratt mye til å gi et image som sikkerhets- og risikobevisst. Men jeg lover at jeg aldri skal tro jeg er Tarzan som svinger seg i lianene. Som passert førtiåring innser jeg at det er bedre å ta en liten omvei, dvs tenke seg om, enn å ta en stor risiko. Det bør Norge også gjøre.

Kilde: http://www.tu.no/it/article262862.ece

N5000 og frie kartdata fra Kartverket

Ser i dag at Statens kartverket gjør et nummer av at de slipper de første datasett med CC lisens (cc-by-sa-3.0). Kartene, N5000, kan jeg ikke helt skjønne er nye. Jeg mener disse har vært tilgjengelig tidligere. Kartene egner seg for målestokk 1:5 millioner, har fine farger og leveres på ulike 'kontor-formater', bildeformater og SOSI.


Jeg håper at Kartverkets formidlingstjeneste følger opp med mer frie kart i større målestokker, men da kan vi ikke tillate at kartene skal inneholde verdiøkende tjenester. For oss som jobber med kart profesjonelt, betyr leveransene vi nå ser fra kartverket, tjenester gjennom tilrettelegging med presentasjonsregler og formatering. Det er viktig at det er et skarpt definert skille mellom basisdata/rådata og verdiøkte data.

Jeg forutsetter at prisene til den nye formidlingstjenesten ikke blir et hinder for verdiøkning, men en stimuli for nærlingslivet til å lage nye og nyttige tjenester og produkter. I dag opplever vi at de beste kartene ikke blir brukt fordi prisen er for stiv. Google, OSM, Navteq, TeleAtlas og Bing-maps er alle rimeligere. Og selv om det er ønskelig med de beste kartene, kan vi ikke bruke dem.

I tillegg blir det helt feil dersom det offentlige Norge skal konkurrere med oss på tjenester. Vi ser dessverre flere overtramp fra Kartverket, hvor de er en konkurrent på å lage produkter og tjenester det er umulig å konkurrere mot. Derfor må verdiøkning på kartdata være eksklusivt forbeholdt næringslivet, og all leveranse av data gjennom forhandlere.

Smidig synkronisering av geodata - GeoSynkronisering

GIS-analytikere bruker mye tid på import, eksport, filkopiering, FTP, og diverse formatkonverteringer, i tillegg til andre trivielle oppgaver ifm ajour-rutiner. Folk med dyp GIS-kompetanse er en knapp gode, og dette er helt unødvendig.

Norge digitalt har ettertraktet gull 

Norge digitalt består av 602 parter som har etablert et nasjonalt datagrunnlag. I perioden 1992 -2002 ble det brukt over 2,4 milliard kr på etablering av basis geodata i Norge (Stortingsmeld 30, 2002), og samlede kostnader for 2009 kom på 38 mill (årsrapporten for ND). Bruken av geodata i den offentlige forvaltningen har hatt en betydelig økning de siste årene. Datasettene er under kontinuerlig utvidelse. Disse dataene er gull verd, og mange vil ha dem.

Lokale data

I det store forvaltes data nær kilden til der endringene oppstår, noe som er med på å sikre kvaliteten. I svært mange oppgaver er det viktig at data er oppdaterte. Mye av bruken krever avanserte verktøy som overlay, buffer og avanserte søk. Disse verktøyene brukes på datasett som dekker store områder, og ofte kan være krevende å utføre. Dette er noen grunner til at det ikke er mulig å basere seg på ett sentralt datasett, og å bruke teknologier som WFS for å gi distribuert tilgang. Geodata representerer en betydelig datamengde og effektiv bruk av datagrunnlaget tilsier derfor at det må benytte kopibaser i det daglige arbeidet. Norge bruker i dag store ressurser på å etablere slike lokale kopier. Vi trenger derfor at stedfestet informasjon må flyte lett mellom ulike programvareplattformer, forvaltningsnivåer, fagmiljøer og landegrenser.

Løsning

I Kartverkets matrikkelsystem finnes et grensesnitt (EndringsloggAPI) som gjør det mulig å etablere lokale matrikkelkopier. Dette er etablert i de aller fleste kommuner i dag. La oss bygge videre på denne ideen, og tenker seg den samme tekniske løsningen:

1. Kopi spør original om data (bruker, passord, oppgave, siste transaksjon)
2. Originalen lager datasettet som etterspørres
3. Datasettet overføres til kommune
4. Data legges inn i kopiarkiv
5. Kopi tar vare på siste vellykkede transaksjonsnummer 

En får dermed et system som automatisk sikrer at når nye data kommer til, data endres, eller data slettes, oppdaterer kopidatasettet.

Matrikkelen har kun en original, og alt annet er bare kopier. Men i det generelle tilfellet med kartdata, har vi et mye mer komplisert miljø med ulike originaler ulike plasser. Noe data ligger originalt i landets kommuner, noe hos Kartverket og noe hos de andre norge digitalt partene. Og noen ønsker tilgang til alle andres data.

Bruk

En kan dele opp bruken av geosynkronisering i noen forskjellige bruksegenskaper. Lokal kopiering: Kopiering til andre baser i samme organisasjon. En får da automatisert to identiske arkiver som er ajour. Eksempel: Kopiere data til DMZ for å gjøre dem tilgjengelig i en web-innsynløsning. Subset: Kopibase er et geografisk subset av originalbase. Det muliggjør synkronisering av data innenfor polygon. Eksempel: Landsdekkende originaldata kopieres til kommunedekkende kopidata. Geografisk union: Kopibase henter data fra flere kilder. Dette krever at to objekter aldri må aldri ha lik ID. Denne utfordringen kan løses med en global ID. Eksempel: kommunedekkende originaldatakilder kopieres til Landsdekkende kopidata. Tematisk union: Kopibase henter data fra flere tematiske kilder. Eksempel: Bygg og tiltak samles i samme arkiv. Konvertering: Data konverteres fra et dataformat til et annet. Utløser: Behandlende sak-systemer lytter etter spesielle endringer i geodata. Eksempel: Midlertidig brukstillatelse / Brukstillatelse skal utløse en handling på VA (Betale vannavgift). Et annet eks er oppdatering av cachede data (tiles).

Disse bruksegenskapene kan selvfølgelig kombineres. Eksempel: To kommuner forvalter plandata for hver sin kommune i hvert sitt GIS-system. Fylkeskommunen har et tredje system som lytter på endringene fra kommunene og har et kopidatasett som inneholder t oppdaterte data fra kommunene helt uten manuelle operasjoner.

Standarder

Den kanskje viktigste forutsetningen for å få til dette er en felles standard for kartdata. Her er Norge heldige med SOSI. Men vi savner en form for digital utveksling av denne standarden, altså et format for objektkatalogen. Men når denne er laget, kan en også tenke seg funksjonalitet for å synkronisere objektkataloger. Denne problemstillingen utløser flere interessante problemstillinger, som for eksempel en meldingstjeneste som sier fra når formatet er så forandret at en ny full etablering er nødvendig.

En smidig automatisk synkronisering av geografiske data vil bidra til at brukere skal få enkel og hurtig tilgang til de beste geodataene, at samarbeid om dataetablering og datadeling kan gjøres på en standardisert form, redusere manuell forvaltning av kopidata og realisere visjonen Norge digitalt!

Galileo blir dyrere og dyrere, og Norge er med

Galileo er et planlagt satellittnavigasjonssystem. Systemet skal omfatte 30 satellitter og er Europas svar på USAs GPS. Galileo-systemet forventes å levere svært nøyaktige posisjoner når det en gang kommer i drift. De to første Galileo-satellittene vil sendes opp i tredje kvartal 201, og prosjektet forventes å være endelig ferdig i 2017/2018 - 10 år senere enn opprinnelig planlagt.

Første gang jeg snakket om Galileo, i 1999, husker jeg at prosjektet var kostnadsberegnet til 24 milliarder kroner, og det skulle være operativt 2008-2010. I 2008 var estimatet 28 milliarder og ferdig 2013. Nå melder Der Spiegel at det vil koste ytterligere 14 milliarder, og ytterligere forsinkelser må påregnes. Kostnadene tilsvarer 42 Lærdalstunneler. I andre uoffisielle måleenheter tilsvarer Galileo 4,2 Gardermobaner og 10,5 Operahus. Sammenlignet med slike uoffisielle måleenheter som oppsår i mediesammenheng, synes ikke jeg dette er mye for et moderne, redundant satellittnavigasjonssystem.

Norge er en viktig deltaker i Galileo-programmet

Norge har helt fra 1987 vært involvert og bidratt teknisk og økonomisk til utbyggingen av prosjektet. Nå har Norge undertegnet en formell samarbeidsavtale, som sikrer mer aktivitet. To viktige bakkestasjoner er lokalisert på norsk territorium: en på Svalbard og en i Antarktis. En tredje er planlagt på Jan Mayen. Dette skal vi være stolte av, og jeg håper norsk industri, kompetanse, og universiteter nyter godt av dette.

Les mer om Galileo på ESA (European Space Agency) sine hjemmesider.

Erfaringer med Facebook

Som bundet til sofaen gikk jeg til det skritt å melde meg på Facebook. Mange venner lo hånelig og kommenterte at da kjedet jeg meg seriøst mye. Jeg strekker meg til at det kanskje er litt sant. Jeg har vært på Facebook i 5 dager, og i morgen mandag skal jeg prøve meg på jobben etter 5 lange uker på sofaen. Så hva har jeg erfart?

Hva gjør jeg på Facebook?

Ganske tidlig ble jeg usikker på hva jeg drev med. Tidsfordriv. Når jeg søker etter noe ”Googler” jeg. Med tanke på at mange bruker mye tid på dette burde det finnes et verb. ”Fjeser” jeg? Svaret fikk jeg raskt som en kommentar på veggen: Selvfølgelig ”tryner jeg”!

På Facebook skrives det om mange treningsturer (vi er spreke og attraktive på nettet), fritidsaktiviteter, været, ferie, barn og husdyr, skuffelse over elg som lurte jegeren og alle viktige ting vi er utrolig opptatt av. Vi klager over vår travelhet, men i virkeligheten elsker man sin travelhet og sitt hektiske liv – det gir oss en innbilt status. Det er lite sutring på Facebook. Lite kontroversielt. Tilsynelatende glatt og lite heftige meninger. ”Kakao med krem”, og ”Fredag er digg”. Jeg har ikke sett at noen engang strekker seg til ”Mandag suger”.

Facebook hjelper deg med å holde kontakten og dele med menneskene i livet ditt, står det på Facebooks egne sider. Jeg reagerer på bruken av ordet ”venn”. For meg blir det overfladisk når jeg ser at folk har opp i mot tusen ”venner”. Jeg synes heller Facebook kunne ha brukt ”bekjentskap”.

Men Facebookere hygger seg med hva de gjør, hvor de er, avstemninger, videoer, bilder, og å vise tilhørighet ved hvilke grupper du deltar i. Kommentere, og å bli kommentert, det handler om tilbakemeldinger som alle liker å få. Jeg ser at vennskap på nett, det er hyggelig. Men hva er nytten av Facebook?

Fortsetter jeg?

Må innrømmer at jeg liker det. Men er det godt for meg? Vil jeg prioritere det?

Jeg håper at når beinet er friskt, vil jeg prioritere å komme meg en tur ut å nyte at sola skinner. Kjøre unger på trening, ritt, kamper, løp og renn. Smøre ski, klippe plen, betale regninger. Svette på dugnader. Rydde. Hjelpe til med lekser. Trene. Se på TV, leser avis, løser sudoku. Og – er det mer krefter igjen – kanskje ”tryne” litt.

http://www.facebook.com/sverre.wisloff

Desktop Google Latitude

Nå kan du posisjonere PC uten GPS.

Google annonserte i går "Latitude" for PC. Dette har en tid vært tilgjengelig for mobil, og de har nå skjønt at ikke alle har en "smart-telefon". Latitude kan nå altså hjelpe deg med å holde kontakten med venner og familie som kanskje ikke har en smarttelefon.
Nå kan du fra Latitude-nettstedet:

• Se hvor vennene dine er på Google Maps
• Legge til venner og godta forespørsler om deling
• Styr personverninnstillingene
• Se din personlige historie (Google Location Historie (Beta)) 
• Varsle når du kommer i nærheten av en registrert venn (Google posisjonsvarsling) 
• Legge inn posisjonen i nettpratstatusen (Google Talk)
• Publisere din plassering på bloggen din eller webområdet (Google Public Location Badge) 

Akkurat som på telefonen, kan du velge å dele posisjonen din. Det gjøres ved at posisjonen til det trådløse aksesspunktet maskinen er koblet til, er kjent for Google. Før du kan dele posisjonen din, må du først gi Latitude tillatelse til å få tilgang til din posisjon. Du kan endre denne innstillingen i din nettleser senere.

Har forsøkt litt på dette. Det ser ut til å fungere rimelig bra. Posisjonen ser ut til å oppdateres først når en logger seg på Latitude-siden.

Kilde:
http://google-latlong.blogspot.com/2010/10/easier-way-to-use-google-latitude-on.html

Navigasjonsbrille

Prototype på et personlig navigasjonssystem du kan ta på deg. Det hele er en brille som er utstyrt med GPS, gyro, lamper (LEDs), og en computer. På innsiden av innfatningen viser noen lamper koder som viser hvilken vei du skal gå.



Jeg får litt assosiasjon til artige Aukrust-tegninger. Når du tar på deg slike briller ser du ut som du "er" fremtiden. Dette kan muligens brukes som et statussymbol for å vise tilhørighet som tekno-dings-entusiast. Hvem vet, kanskje vi hiver linsene og går med slike navi-briller om noen år?

Status fra sofaen (III)

Dette er ikke nødvendigvis bare oppløftende lesning for en utålmodig sjel. Da er det hyggelig med alle hyggelige hilsener jeg får om dagen.

Sjekk denne http://fuldans.se/?v=sgtkxteeut.

Tusen takk, den var kjempe morsom. Ligger her og virkelig får kroppen min til å gjøre de heftigste bevegelsene. Spesielt beina liker jeg synet av. De har jeg virkelig hatt gående lenge her nå. Synes jeg er skikkelig sprek. Slikt hjelper på humøret.

Status fra sofaen (II)

I dag er det 4 uker siden ulykken. Jeg feirer ikke, men ligger med PC på magen. Må innrømme at en god del tid har gått med til å lese publikasjoner om den skaden som jeg nå lider av.

Felles for dem er at tidlig kirurgisk inngrep og påfølgende behandling i et fullstendig hamstringbrudd har store fordeler. Nonoperativ behandling har en dårlig prognose, og selv om kirurgi synes å være anbefalt oftere er det ennå ikke en standard. Mange ser ut til å komme tilbake med god bevegelighet og styrke, men det tar lang tid. Det er alltids en trøst.

Her er noen notater fra noen av disse:

Ref Hvor Når #pasienter	Opptrening etter operasjonen	Kommentarer Erfaringer
1) Finland 2008 41 pas	0-4 uker: Rolig. Sele-oppheng for å unngå feil bevegelser, Krykker. Ikke sitte, overhode ingen strekk på hamstring. 4-6 uker: Ulike bevegelsestrening. Lett basengtrening Etter 6 uker: ergometersykling. Etter 12 uker: Mer aktiv muskeltrening	19 pasienter ble vurdert som å ha svært godt resultat. 10 pasienter et godt resultat. 5 pasienter ble klassifisert som moderat resultatet. 7 pasienter hadde dårlig resultat. For pasienter med en utmerket eller godt resultat, var forsinkelsen fra skaden til operasjonen i gjennomsnitt 2,4 måneder, mens hos pasienter med moderat eller dårlig resultat var forsinkelse i gjennomsnitt 11,7 måneder. Forskjellen var statistisk signifikant.
2) Sveits 2009 6 pas	0-6 uker: Rolig 6-12 uker: Bære normal vekt Etter 12 uker: Normale daglige rutiner	Det var ingen signifikante forskjeller mellom kvinner og menn. Også middelaldrende til eldre aktive pasienten anbefales operasjon. :-)
3) Indiana 2002 11 pas	0-6 uker: Rolig. Sele-oppheng for å unngå feil bevegelser 6-12 uker: Ulike bevegelsesøvelser og gåtrening Etter 12 uker: Normale daglige rutiner	Oppnåelse av 91% av hamstring muskel styrke. Ti av 11 pasienter var fornøyd med resultatet. 7 av 9 idrettslig aktive pasienter var i stand til å returnere til idretten etter operasjonen (snitt 6 måneder). Åtte av 11 pasienter (73%) ble smerte-fri eller rapporteres bare mild smerte (inkludert gange, løping, trapper, bilkjøring.
4) Birmingham 2004 4 pas	Sele-oppheng for å unngå feil bevegelser	Etter 12 måneder hadde alle pasientene fått tilbake styrke uten smerte og en nær normal bevegelse. Alle fire personer var i stand til å returnere til sitt tidligere arbeid og tre var i stand til å vende tilbake til samme idrettsnivå som før skaden. Kirurgisk behandling gjenoppretter den forvridde anatomi, tillater tidlig rehabilitering og unngår potensielle ødeleggende nevrologisk problem med isjias

Referanser

1. Sarimo J, Lempainen L, Mattila K et al (2008) Complete proximal hamstring avulsions: a series of 41 patients with operative treatment. The American Journal of Sports Medicine. http://ajs.sagepub.com/content/36/6/1110.abstract
2. Ladislav Mica (2009) Avulsion of the Hamstring Muscle Group: A Follow-Up of 6 Adult Non-Athletes  with Early Operative Treatment: A Brief Report. World Journal of Surgery. http://www.springerlink.com/index/x0022783j5546262.pdf
3. Kevin E. Klingele, and Peter I. Sallay (2002) Surgical Repair of Complete Proximal Hamstring Tendon Rupture, Kevin E. The american journal of sports medicine. http://ortopedia.rediris.es/docus/download/Isquiotibiales.pdf
4. J Chakravarthy et al. (2004) Surgical repair of complete proximal hamstring tendon ruptures in water- skiers and bull riders: A report of four cases and review of the literature. British Journal of Sports Medicine. http://bjsportmed.com/content/39/8/569.full

HarassMap

Ser at i Egypt lages nå en kart-app for "håndtere" seksuell trakassering av kvinner. De må tåle regjeringens labre interesse får å gjøre noe med problemet. Den nye applikasjonen, kalt HarassMap, vil oppfordre kvinner å umiddelbart rapportere tilfeller av seksuell trakassering gjennom tekstmeldinger. Ofrene vil få et svar som tilbyr støtte og praktiske råd, og rapportene vil bli samlet inn og presenteres i et større kart over hotspots for trakassering.

Tegnforklaringen på kartet:

• touching
• verbal
• catcalls (plystring) 
• oogling (stirre)
• stalking (forfølging)
• indecent exposure (usømmelig eksponering)

Om man skal følge media vil det være fortettet med punkter rundt toppidretts-senteret og universitetet i Oslo. Er allikevel ikke overbevist om at vi trener et slikt kart i Norge.

Dessuten kjenner jeg folk som helt sikkert vil oppsøke slike steder fordi det representerer mer enn mulighet enn en trussel!

Kilde: http://mobileactive.org/harassmap-plan-track-sexual-harassment-egypt

Status fra sofaen

Det er nå godt over tre uker siden ulykken. Beinet går det sånn passe bra med. Det blir stadig bedre, og leger og fysioterapeuter sier at dette vil ta tid. Det passer meg dårlig, og jeg undersøker for øyeblikket den utålmodige siden av meg selv.  Men jeg er ikke deppa! Jeg støtter meg til at prognosene for at jeg blir 100% frisk er gode.

Det er egentlig ikke mer enn to problemer nå: Jeg kan ikke sitte, og jeg kan ikke stå/gå lenge før jeg får for store smerter og må legge meg ned. Så det blir mye å ligge på ryggen i sofaen. Så jeg får lest, maila og surfa litt. Og så har jeg vel aldri skrevet så mye på bloggen noen gang som nå.

Filmen under viser hamstringsmusklene. Det er festet øverst i hoftebeinets sitteknute. I dette festet hadde en del av muskelgruppen sluppet taket.

Geospatial Revolution Project - Hvordan vi kom hit vi er nå?

”Geospatial Revolution Project” har laget første episode av i alt fire planlagte filmer. I den første episoden vises en interessant presentasjon av Geo-historien med en tidslinje. Episoden gir en morsom og informativ titt på historien til GIS-teknologi med beskrivelser gitt av et knippe av den amerikanske industriens ledere: Michael Jones (Google), Chris Pendleton (Microsoft), og Jack Dangermond (ESRI).

Se mer på http://geospatialrevolution.psu.edu

Geofencing

Det finnes mange ”geo”-termer. Dagens term er ”geofencing”. Et geo-gjerde er en virtuell perimeter for et reelt geografisk område. Et geo-gjerde kan være dynamisk generert - som i en radius rundt en punkt, eller et forhåndsdefinert polygon. Når "gjerde" er satt opp skal aksjoner utføres, basert på brukernes beliggenhet i forhold til gjerdet. 


Noen eksempler til hjelp for å forstå det grunnleggende konseptet på bruk av gefencing:

• Din lystbåt seiler ut av oslofjorden, og du får en SMS som gjør deg oppmerksom på dette.
• Varsling til forelder når et barns mobil har forlatt skolens område.
• Gi melding når du kommer nærmere enn 200 m fra en definert venn.
• Sauen går utenfor et virtuelt gjerde og får et lite støt, og holder seg i definert område.
• Vokte sin demente kone

En bevegelig enhet kan sammenlignes med et forhåndsdefinert punkt eller polygon (eks butikk, skolekrets). Punktet eller polygonet kan også oppstå dynamisk (eks: trafikkkork, annen mobil venn). En aksjon kan enten utløses i det den mobile enheten kommer inn i området eller går ut av det. Aksjon kan være SMS, E-post eller å utføre et webservice-kall for en annen applikasjon.


Et eksempel på en applikasjon som har implementert geofence er Google Latitude. Dette er en funksjon en kan aktivere dersom en har google map på telefonen sin. Under kan du se hvor jeg er nå. Om du er en kvikk leser ser du jeg er på sofaen hjemme, men ikke lenge, plutselig er jeg på frifot og frisk som en fisk!

2010.10.20:

TU skriver i dag om "NoFence" som har utviklet en klave til dyr. Den skal brukes på beitedyr, og klaven vil pipe når dyret kommer nær det virtuelle gjerdet, og gir støt dersom det går over:
http://www.tu.no/it/article260879.ece

Brukergenerert innhold

Crowdsourcing er en distribuert modell for problemløsning og produksjon. Problemer blir kringkastet til en ukjent gruppe, og disse bidrar til å løse oppgaven i form av åpen samtale om løsninger. Brukerne, også kjent som publikum, bruker internetteknologi for samhandling. Dette baserer seg altså på en form for nettbasert samfunn.

Det kanskje mest kjente eksemplet er Wikipedia. Men også innen GIS er dette som tidligere nevnt et velkjent konsept. Google har sin ”Map Maker” som er tilgjengelig i mange land. Navtech, som ble kjøpt opp av Nokia, og leverer kart til bla Garmin, har sin ”map reporter”. Tomtom, som kjøpte TeleAtlas, kaller sin tjeneste Map-Share. Dette er eksempler på aktører som har funksjonalitet for at publikum kan supplere disse datasentrene med informasjon selv. Dette gjelder både bidrag av tradisjonelle kartdata, men også andre stedbundne data som 3D-bygg og temporære data som veghindringer og trafikkinformasjon. Et annet eksempel på crowdsourcing er en Android App som bruker kameraet og GPS for å bestemme synlighet og dermed luftforurensning hvor brukere samler data om luftforurensning (virker bare på solfylte dager ?:-) ).

Den mest kjente globale brukergenererte kartet er OpenStreetMap (OSM). Det spesielle med OSM er at hele datasettet er åpent og tilgjenglig som vektordata. OSM baserer seg på tradisjonelt brukergenerert innhold fra over 200.000 registrerte brukere, men har også fått tilgang til data fra private og offentlige dataeiere. OSM har verktøy for innsamling og dokumentert standardisert koding. Det er flere aktører som tilgjengeliggjør dataene i ulike applikasjoner og teknologier.

ITO har laget denne animasjonen som viser hvordan bidragene til OSM eksploderte sammen med jordskjelvet 12. januar i år:

Hva er fordelene med OpenStreetMap? Billig, publikum gjør dette gratis. Raskt, webapplikasjon muliggjør umiddelbar publisering. Tilpasset brukerne, data hvor brukere har interesser samles/oppdateres først. Merkevarebygging, brukerne får en følelse av fellesskap og eierskap gjennom bidrag og samarbeid som motiverer og gir en form for status.

Dessverre erfarer vi en del ulemper med OpenStreetMap. Et stikkord her er ”varierende”. Bakgrunnen for dette er at det er et stort sprik i kvaliteten. Grunnen for dette er at kildene er svært ulike. Posisjonsnøyaktighet: Dette er trolig den mest åpenbare aspektet av kvalitet og vurderer hvor godt koordinatverdien på et objekt i databasen forholder seg til virkeligheten på bakken. Mye av dataene er samlet med sporlogg fra håndholdte GPS slik at kvaliteten her ofte er 6-10m. Fullstendighet: Dette er et mål på mangel på data, det vil si hvor mange objekter som forventes å finnes i databasen, men mangler samt overflødig data som skal ikke være inkludert. Med andre ord, hvor omfattende dekning av reelle objekter er. Egenskapsnøyaktighet: Objekter i en geografisk database er ikke bare representert ved sine geometriske form, men også av flere attributter. Logisk konsistens: Topologisk korrekthet betyr at for eksempel vegnettet er kodet rett slik at det skal kunne brukes til ruteberegning. Temporal kvalitet: Dette er et mål på gyldigheten av endringer i databasen i forhold til den virkelige verden endringer og også hastigheten på oppdateringer. En siste ulempe er at vi fra Wikipedia vet at det dessverre er mulig for ondsinnede å sabotere dataene ved å slette korrekt informasjon, redigere det feil, og til og med legge inn fullstendig feil data.

Som en oppsummering vil jeg peke på varierende fullstendighet, nøyaktighet og kvalitet på egenskaper. I figuren ser en det samme kartutsnittet på OpenStreetMap, GoogleMap og WEB/ATLAS. Her ser vi godt hvor stor forskjell det er på fullstendighet og innhold. Spørsmål for hva som er ”godt nok” slår en umiddelbart. Kan et kart med noe mer varierende innhold være godt nok til mitt bruk? Problemet er at et så sentralt datasett som veg er så varierende, går det på troverdigheten løs. En bruker vil fort gi opp kartet og oppfatter kartet som lite pålitelig.

Kilder: Vurdering av OSM datakvalitet: http://povesham.wordpress.com/2008/08/07/osm-quality-evaluation/

Geodeter er gull verdt!

Til min store glede ser jeg at Aftenposten endelig har skjønt hvor viktige Geodeter er for vårt samfunn og felles økonomi. Da delelinjeavtale mellom Norge og Storbritannia skulle sluttforhandles i 1964, kunne en kartfeil kostet Norge hele Ekofisk-feltet, og dermed milliarder av kroner i oljeinntekter.


De oppdaget at det sydligste punktet lå nesten 13 kilometer nærmere norsk kyst enn britisk. I tillegg fant de ut at partene hadde brukt feil kart når de skulle beregne midtlinjen. Enten hele eller deler av Ekofisk-feltet ville blitt tatt fra norsk side om ikke feilen hadde blitt oppdaget. Det var altså ikke småpenger geodetene på Kartverket skaffet den norske staten gjennom arbeidet med sine kontrollberegninger. I regjeringsdokumenter fra 1984 ble verdien av arealet i grensetraktene langs midtlinjen vurdert til at én meter endring av grenselinjen tilsvarte 18 millioner kroner i olje- og gassinntekter. Hvilket betyr 18.000 pr mm!


Jelstrup skal ha søkt om å få 1000 kroner i overtid for arbeidet, som Kartverket fakturerte UD 1500 kroner for. Det ble han nektet.


Kilde: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3809303.ece

GIS i skyen

Mange sammenligner paradigmeskiftet når en gikk fra enkeltmaskiner til server-klient arkitektur med skiftet til "cloud-computing". Typiske cloud computing tilbydere leverer vanlige applikasjoner på nettet. Disse applikasjonene får du tilgang fra en annen webtjeneste feks via en nettleser, mens programvaren og data er lagret på servere (i skyen). Cloud computing leverer teknologisk funksjonalitet på forespørsel som en tjeneste via Internett. I stedet for den klassiske databehandlingsmodell (operativsystem pluss programmer med filer og datalagring), består "skyen" av tjenester, data-innhold og virtuelle maskiner. Med andre ord trenger du ikke kjøre programvare og lagre data lokalt på datamaskinen din, men logger inn og bruke systemet i skyen. I tillegg til cloud computing på det offentlige internettet, kan det samme mønsteret gjennomføres innenfor en mindre, sikrere privat sky.

Cloud computing fremstår som en viktig teknologitrend i nesten alle bransjer, inkludert GIS. Slik vi kjenner Bing maps og Google Maps er dette typiske tjenester i skyen. Norkart Geoservices bidrag her er WEB/ATLAS. Og GIS passer godt i skyen: Data er kompliserte, og dataene er store. Med skyen vil en dermed redusere kompleksitet som krever spesiell og knapp kunnskap. I tillegg reduseres kostnader med driftssentralisering av store datasett. Å komme i gang med en kartapplikasjon vil startkostnadene også være mindre ved å leie tjenestene som for eksempel kart-tiles, javascript-basert bibliotek, adressesøk og ruteberegning som WEB/ATLAS tilbyr.
Det stilles forventninger til slike GIS-tjenester i skyen. For det første trengs gode kart. Vikitige stikkord her er: Detaljert kart, og i Norge mer detaljert enn gigantene Microsoft og Google tilbyr. Oppdatert kart, spesielt for veier, adresser, eiendommer og bygg forventer publikum kort oppdateringsfrekvens. Ulike tema, til ulike tjenester trengs ulike presentasjoner av kartet for å oppnå så god kommunikasjon som mulig. For det andre trengs gode tjenester. Eksepler på dette er eiendomssøk, adressesøk, invertert adressesøk (hvilken adresse gjelder for en koordinat), og ruteberegning.

Temaklientene til Norkart Geoservice representerer en type sky-applikasjon. Her driftes tjenester, data og applikasjoner på serverfarmer. For mange brukere vil dette gi en mer effektiv løsning for å opprettholde infrastruktur, og for deres data uten kostnad med å administrere maskinvare. I temaklientene gis tilgang på et rikt, detaljert og oppdatert kartgrunnlag, langt bedre enn hva Google og Microsoft leverer. Temaklientene er fleksible etter hvilket tema kunden trenger å belyse, samt skalerbart til å tåle fremtidige krav. Prismodellen er også enkel, hvert fall så lenge kunden er medlem av Norge Digitalt.

SQLite og SpatiaLite

SQLite er en liten frittstående database. SQLite krever ingen konfigurasjon, ingen server, og kan integreres i andre programvarepakker. SQLite er godt utprøvd og mye brukt, og brukes bla av Mozilla Firefox, Skype, Symbian smarttelefoner, iPhone, php-webservere, og Mac computers.

SpatiaLite er romlig utvidelse SQLite. Den støtter OGC Simple feature, SQL-SF (WKT, WKB) med romlige datatyper og funksjoner. Basen har romlige indekser, og et SQL grensesnitt,som støtter romlig spørringer. I tillegg er det støtte for nettverkstopologi og lagring av rasterdata. Biblioteket er skrevet i C, og baserer seg på GEOS biblioteket.

Det spesielle med en slik database er at alt lagres i en fil. Også metadata lagres. I motsetning til andre databasesystemer kreves ingen installasjon, og ingen server. Med siste versjon (3,7) kan lesing og skriving gjøres samtidig.

Det er ingen tilgjengelig benchmarking av ytelsen til SpatiaLite, det ville være interessant!

Shape er på den internasjonale arenaen en defacto standard på "GI-data-fil", og brukes mye til datautveksling. Geo-miljøet trenger et alternativt, åpent, format som ikke er under kontroll av et enkelt selskap.
SpatialLite er åpenbart en alternativ kandidat, men bare dersom endringene til formatet gjøres i samarbeid med alle forbrukere og dokumenters. Så langt har formatet endret seg mer eller mindre på innfall av SpatialLite utvikleren. Dette vil gjøre resten av geo-miljøet til å være uvillig til å bruke utviklingsinnsats på å støtte den. Det er en stor mulighet her for SpatialLite å bli det sentrale formatet for hele åpen kildekode-miljøet, men det vil kreve at SpatialLite teamet gi opp litt kontroll til resten av miljøet.

Kilder:
http://slashgeo.org/2010/09/15/FOSS4G-2010-Notes-SpatiaLite-Shapefile-Future
http://www.gaia-gis.it/spatialite/

Klossete oppførsel i lekestativ

På tirsdag for to uker siden arrangerte jeg avdelingstur til Storaas ikke langt fra Kongsberg. En bra start med godt faglig program og artige samarbeidsøvelser og kjøring av ATV. Til slutt var det en "høydeøvelse". Den gikk ut på at en skulle klatre opp en 15 meter høy stolpe. På toppen av denne skulle en lirke seg opp og stå på toppen og holde balansen. Deretter skulle en hoppe frem til et trapes 3 m lenger frem. Jeg klarte dette men glapp trapesen, og i fallet tullet jeg foten inn i sikringstauet. Det gjorde vondt og med velmenende og muntre tilrop ble jeg gitt morfin og kjørt til Kongsberg sykehus.

Jeg tok 3 egenmeldingsdager rolig hjemme, men etter helgen forsøkte jeg meg på jobb igjen. Etter en time på jobben mandag 13/9 skjønte jeg at jeg ikke var så frisk som jeg trodde. Da ringte jeg til en bekjent (pappen til en som gikk i barnehagen med Per for 6 år siden) for råd siden han er den jeg kjente som kan mest om muskelskader. Han er fysioterapeut og jobber med idrettskader og er med i forskningsprosjekter på idrettshøyskolen og sykehusene. Han ringte til den kirurgen som er mest erfaren på denne type skade og avtalte time dagen etter. Deretter fortalte han meg at jeg måtte oppsøkte fastlege og få han til å henvise til MR-undersøkelse. Fastlegen sa da at det var lett for fysioterapeuten å si, og ikke lett for han å utstede. Da jeg fortalte hvem fysioterapeuten var, viste det seg at de kjente hverandre, hvorpå jeg fikk MR henvisning, men et tips om at det kunne ta lang tid å få time. Derfor oppsøkte jeg Curato-røntgen i Sandvika på privat initiativ og fikk bildene samme dag. Jeg fikk også prate med kirurgen samme dag, og han sørget for en snarvei i systemet, og snek meg inn med en operasjon samme uke. En slik operasjon kan nemlig ikke vente for lenge.

Fredag morgen ble jeg operert. Operasjonen var vellykket. De har boret hull i hoftebeinet hvor de har satt fast et anker, som de igjen har sydd senen fast til. Så nå ligger muskelen igjen høyere opp i låret, og er festet i begge ender. Legene har gitt beskjed at i første fase må dette gro, og at jeg må være forsiktig så jeg ikke river det opp igjen. Jeg skal ikke få strekk på baksiden av låret og kan derfor ikke sitte. Så nå ligger jeg flatt hjemme. Det er usikkert når jeg er tilbake på kontoret, men i første omgang har jeg sykemelding to uker til. Så får vi se hva ekspertene sier.

Altså. Jeg har vært heldig. Dette hadde sett stygt ut om jeg
-Ikke hadde truffet riktig fysioterapeut
-Ikke fysioterapeuten kirurgen, og fastlegen ikke kjente fysioterapeuten
-Ikke hadde resolutt kjøpt meg MR-bilder på egen initiativ. Jeg fikk innkalling til offentlig MR-undersøkelse 13 oktober, hvilket hadde betydd at jeg aldri hadde fått operasjon!

Kanskje dette veier litt opp for uflaks med ulykken?

En stadig like optimistisk Sverre

Teknologien bak StreetSide i Bing Maps

Geodeter, GIS-programmerere og ikke minst Fotogrammetrister!
Kutt ut Skavand i kveld, se heller dette programmet om hvordan StreetSide lages i Bing Maps.

Her gis en teknisk gjennomgang av hva som ligger bak av datainnsamlig, prosessering, og presentasjon for å oppnå Streetside brukeropplevelsen i Bing Maps.

Kan ikke si annet en at dette er avansert og imponerende.

http://ecn.channel9.msdn.com/o9/ch9/2/5/5/6/4/5/StreetSide_ch9.wmv

Herlig!

Toril har hatt bursdag, og da fikk hun (egentlig vi) barnevakt hele helgen. Bestemte oss i går kl 1545, og dro til Beitostølen. Det var en helt rett avgjørelse, for i dag har det vært et par kuldegrader og sol! Turen gikk i dag fra Valdresflya til ø Kalvehøgdi (2178moh). Dette er andre helg på rad med vårsol på fjellet, og skal være forsiktig med å klage.

Brukergenererte kartdata

OpenStreetMap-prosjektet – et helt brukergenerert verdenskart, opprettet for å tilby en åpen kildekode-alternativ til tjenester som Navteq og TeleAtlas. På mange måter likt med oppslagsverket wikipedia. Det er mange eksempler på både grove feil og ufullstendighet der. Jeg husker da jeg først så OSM, da tenkte jeg, kan "bruker-genererte kart noensinne virkelig konkurrere med de store gutta?" Det viser seg at spørsmålet er overflødig - de store gutta gjør allerede det. For eksempel Google og TomTom.

Er dette en kompensasjon fordi kartdata er dyre? Kartlegging av kart med homogen kvalitet er dyrt, hvor mange ganger skal det gjøres parallelt?

Spørsmålet er om slikt brukergenerert innhold kan bli bedre på: Nøyaktighet, Pålitelighet, Fullstendighet, Troverdighet og Standardisering. Dette er viktige forhold siden høy kvalitet på kart bidrar for bedre sikkerhet og generelt bedre samfunnsøkonomi.

Jeg er fremdeles skeptisk

Google samler WLAN-punkter

Google samler inn mer enn bare bilder når de kjører rundt for StreetView-tjenesten. Googles StreetView kamerabil tar ikke bare bilder og skyter laser, men det samler også WLAN-data. The StreetView-tjenesten er under ild i Tyskland for å skanne private WLAN-nettverk, og lagrer brukernes unike MAC-adresser, SSID og hvilken kryptering som brukes sammen med posisjon.

Google-sjef Eric Schmidt sa nylig at internett-brukere ikke skal bry deg om personvern mindre de har noe å skjule. Les mer

Disse dataene kan brukes til WLAN-baserte posisjonering, på både telefoner, PCer og andre WLAN baserte enheter. Dette gjøres ved at de henter posisjon til MAC-adressene på de synlige WLAN-sonene. Google er ikke det eneste selskapet som gjør dette, for eksempel gjør også Microsoft, TeleAtlas og www.skyhookwireless.com dette.

Matrikkelinfo til hvermannsen

Nå lanserer Belanor eiendomskart på Garmin-GPS.

Hvilket betyr at jegere kan finne og følge jaktområder, hus- og hytteeiere kan finne og utforske sine eiendomsgrenser, og de som er på "tomtejakt" kan finne eieren via eiendomsinformasjon. I tillegg kan forvaltere, meglere, jord/skogbrukere, montører og andre som jobber med eiendomsinformasjon profesjonelt enkelt få tilgang til, og bruke eiendomsinformasjon ute i felt.

Belanor har skilt det topografiske kartet fra eiendomskartet produktmessig for å kunne tilby hyppigere oppdateringer på eiendomskartet enn resten av fagdataene. De har altså skjønt viktigheten i markedet av "ferskvare".

Skjermbildene under viser litt av funksjonaliteten. Ganske bra. Men det tar nok ikke lange tiden før det kommer en imbisil infantil moron som tror at hans GPS gir eksakte koordinater.

Sjekk http://www.belanor.no/dllvis5.asp?id=4025

Ordsky

Wordle er et program på nettet som lar deg visualisere ord med "ordskyer". Her snakker vi om sky som askesky, og ikke sjenert-sky. Ordskyen gir deg et bilde av hva som er framhevet i teksten. De ordene som er brukt mest, blir størst.
Det er enkelt å lage, gå til http://www.wordle.net/create og lim inn en tekst, eller skriv inn adresse til en nettside du vil "wordle".

Erfaringer med Lenovo W700

Nå har jeg ventet lenge på ny PC, og endelig kom den. Og gjett om jeg har gledet meg. Jeg visste at den lå på pulten og gledet meg som en unge. Men hva lå der? Det liknet på en bærbar PC - fra 1990. Siste uka har den vært et muntrasjonsråd, for hvor jeg enn dukket opp, har spontan latter brutt ut.
Vitale mål er 31 x 41 x 4,7cm, 4.2 kg. Den er ingenting annet den kan bli kalt enn "Beistet". Den er svær, og kan nok av enkelte oppfattes som et dødelig våpen. Adapteret er på hele 20V - 170W, og like stort som markedsavdelingens sexy ultraportable PCer. Den har eget gravitasjonsfelt som trekker andre bærbare i bane rundt seg.
Riktignok har den en fantastisk 1920x1200 17" skjerm, 4 GB RAM, 4 kjerners prosessor på 2 GHz, og 64 bit Windows 7. Windows Experience Index skårer 6.9 på prosessor, som er bra til en bærbar å være, og 6.8 på 3D grafikk, så dette er en skikkelig spill-PC. Et signal fra IT-avdelingen jeg gjerne skulle hatt tid til å utnytte.
Dette er en portabel maskin, men ikke en PC du med letthet flytter rundt, såfremt du ikke har en skjerpa eller sterk rygg. Ser du etter en bærbar og har fått en W700 har du et problem: Sekk! En vanlig 17" sekk vil ikke romme Beistet. Men jeg tror jeg har sterk nok rygg, og skal prøve den ut. Jeg har ikke gitt opp!

Nå går det rundt for Google

Ser ikke helt vitsen, men nå lager Googel tiles med rotert tekst...

Pokker skal man med det, nord skal da være opp! Er det jeg som er gammeldags eller?

Google StreetView er i dag lansert i Norge

Og gjett om vi kjenner oss igjen. Men har i løpet av 15 min ikke klart å finne noe kompromitterende, kun bilder av slekt og venner i sine naturlige omgivelser.

Hjemme i hagen

Per på rollerblades

Og hvem kan nå dette være som er på sykkel uten hjelm?

Vis større kart

Dette blir tidsfordriv for mange i dagene forover!

Renn på bursdagen

24. januar 2010: 40år

Jeg hadde egentlig ikke tenkt så mye på alder, helt til kl 0637 på bursdagen min. Da kom hjemmesykepleien i uniform inn på soverommet, og jeg tenkte at nå kommer alderen fort.

At jeg ble vekket så tidlig på en søndag, var kanskje nødvendig siden jeg skulle tidlig avgårde på renn med ungene. Siden Per fikk en video på youtube, må også Margrethe få en:

Nokia Ovi Maps blir gratis

Noen husker godt historien da kartprodusenter, kartforhandlere, gps- / navigasjonsenhetsleverandørene, mobiltelefontilverkere, søkemotor-selskaper og operativsystemleverandører drev i hver sine sandkasser. Og noen husker godt historien da TomTom ga bud på TeleAtlas, og midt i den langvarige prosessen stakk Nokia kjapt av gårde med Navteq i 2007. Dette er en del av historien hvor aktørene i større grad posisjonerte seg med nyttige verktøy og data, før de kunne krabbe inn i hverandres sandkasser.

Dette er bakteppe for det vi i dag ser, hvor Nokia slipper fri klient og kartdata på sine terminaler.

En ny versjon av Ovi Maps 3.3 kommer med gratis navigasjon for kjøring (bil) og turgåing (fotgjenger), og med talestyrt navigering. Ovi Maps har en stor global dekning hvor 74 land er dekket.

Kartdata for alle regionene vil være tilgjengelig, for nedlasting, eller preinstallert via en stasjonær datamaskin (PC eller Mac). Trafikkinformasjon og byguider fra Lonely Planet og Michelin, vil også bli gjort tilgjengelig uten ekstra kostnad.

Siden Nokia eier Navteq kan de se helheten og gjøre dette. Dette er selvfølgelig et trekk for å møte konkurransen fra Apple og Google.

Offisiell Nokia Maps Website

Pressemelding: 21 januar 2010

Bing Maps bytter til Silverlight

I desember i fjor, lanserte Microsoft sin Bing Maps Silverlight Control

I går tok Microsoft vekk 'beta', og Silverlight Control blir nå rullet ut som standard. Denne erstatter "Bing Maps Classic" i en gradvis utrulling.

Bing Maps Silverlight Control inneholder i tillegg til Streetside, har Microsoft lagt Destination Maps and Local Events til Silverlight Control. Destination Maps viser en destinasjon sted med hovedveier og andre veier som kreves for å komme dit. Disse kartene har en rekke forskjellige stilarter, inkludert "pirat skattekart".

Chris Pendleton's kunngjøring finnes her

Vollen sprintcup 2010

I helgen var jeg på barneskirenn. Det var sprintrenn og jeg hadde med meg videokamera. Resultatet kan ses under, og en må nok peke på at dette er et resultat av en svært stolt far.

Kartlagt areal år 2005: 15%

I denne korte presentasjonen hevdes det at i 2005 var 15% av jorda kartlagt, uten referanse eller definisjon.

Uansett, mangel på kart forsinker leveringen av bistand etter at en katastrofe - og skjuler det økonomiske potensialet av ubrukt land og ukjente veier.

Taleren; Lalitesh Katragadda, presenterer Googles Mapmaker, en gruppe kart-verktøy som gjør at folk over hele verden kan bruke kartlegge deres nabolag, og inviterer alle til å bidra. Det litt pussige er at han ikke nevner OSM!

Google Maps på Nexus One

I dag ble Google-telefonen lansert. Den har selvfølgelig googels åpne operativsystem android. Den nye telefonen har navnet "One Nexus", og har Google Maps for mobile pre-installert, som aldri har kjørt bedre. Nexus One har en superrask 1GHz prosessor og føles så rask og responsiv som hvilken som helst telefon.

Sjekk filmen under:

Med en slik stor skjerm (AMOLED 3,7-tommer) med høy oppløsning kan en fint bruke Google Maps Navigation (beta) for sving-for-trinn veiledning og trafikk. Kartene er slik vi kjenner dem, lett lesbare og satellitt og bildene på gatenivå ser fantastiske ut på en slik skjerm. Med automatisk StreetView visning, vet en nøyaktig hva du skal se etter når en skal finne frem. Blir spenende om markedet foretrekker slike telefoner med navigasjons, fremfor innebygde navigasjonsenheter i kjøretøy. Flyttbare spesialnavigasjonsenheter får nok et skudd for baugen.