Guttetur til alpene

Etter mye tid til demontering av sykler, pakking og aller mest å glede seg, har Per og jeg endelig kommet oss til de franske alpene. Vi bor i en hyggelig by som heter Saint-Jean-de-Maurienne. Første dagen er brukt godt. Sykler er montert, helt uten reparasjoner. Norwegian kunne ikke vært snillere med den dyrebare bagasjen vår. Vi kom oss på sadelen og har ridd klassikern Col de la Croix-de-Fer. Dette er 2067 moh, og Tour de France har passert her 15 ganger, og skal gjøre det senere i år. Det er enda flere klassikere rundt oss, vi planlegger Col du Telegraphe i morgen, mens Col du Galibier (2646 moh, TdF:33ggr) utgår pga snø. Finalen blir kanskje opp Alpe-d’Huez (1972moh, TdF:27ggr), så dette kommer til å bli en fantastisk ferie. Har laget et album på picasa hvor jeg kommer til å legge ut flere bilder etterhvert: https://plus.google.com/photos/100212309497044748722/albums/5744707577042912449

En drøm ble virkelighet

Da jeg lå som mest fast i sofaen, satte jeg meg et mål som var viktigst i forhold til motivasjon for å holde humøret på topp, og å følge anbefalinger, uansett hvor kjedelig de var. Målet var at en dag skulle jeg LØPE I TRAPPENE I KOLLEN.
I går var jeg i holmenkollen. Dette var en symbolsk handling for meg.

 

Erfaringer med Facebook

Som bundet til sofaen gikk jeg til det skritt å melde meg på Facebook. Mange venner lo hånelig og kommenterte at da kjedet jeg meg seriøst mye. Jeg strekker meg til at det kanskje er litt sant. Jeg har vært på Facebook i 5 dager, og i morgen mandag skal jeg prøve meg på jobben etter 5 lange uker på sofaen. Så hva har jeg erfart?

Hva gjør jeg på Facebook?

Ganske tidlig ble jeg usikker på hva jeg drev med. Tidsfordriv. Når jeg søker etter noe ”Googler” jeg. Med tanke på at mange bruker mye tid på dette burde det finnes et verb. ”Fjeser” jeg? Svaret fikk jeg raskt som en kommentar på veggen: Selvfølgelig ”tryner jeg”!

På Facebook skrives det om mange treningsturer (vi er spreke og attraktive på nettet), fritidsaktiviteter, været, ferie, barn og husdyr, skuffelse over elg som lurte jegeren og alle viktige ting vi er utrolig opptatt av. Vi klager over vår travelhet, men i virkeligheten elsker man sin travelhet og sitt hektiske liv – det gir oss en innbilt status. Det er lite sutring på Facebook. Lite kontroversielt. Tilsynelatende glatt og lite heftige meninger. ”Kakao med krem”, og ”Fredag er digg”. Jeg har ikke sett at noen engang strekker seg til ”Mandag suger”.

Facebook hjelper deg med å holde kontakten og dele med menneskene i livet ditt, står det på Facebooks egne sider. Jeg reagerer på bruken av ordet ”venn”. For meg blir det overfladisk når jeg ser at folk har opp i mot tusen ”venner”. Jeg synes heller Facebook kunne ha brukt ”bekjentskap”.

Men Facebookere hygger seg med hva de gjør, hvor de er, avstemninger, videoer, bilder, og å vise tilhørighet ved hvilke grupper du deltar i. Kommentere, og å bli kommentert, det handler om tilbakemeldinger som alle liker å få. Jeg ser at vennskap på nett, det er hyggelig. Men hva er nytten av Facebook?

Fortsetter jeg?

Må innrømmer at jeg liker det. Men er det godt for meg? Vil jeg prioritere det?

Jeg håper at når beinet er friskt, vil jeg prioritere å komme meg en tur ut å nyte at sola skinner. Kjøre unger på trening, ritt, kamper, løp og renn. Smøre ski, klippe plen, betale regninger. Svette på dugnader. Rydde. Hjelpe til med lekser. Trene. Se på TV, leser avis, løser sudoku. Og – er det mer krefter igjen – kanskje ”tryne” litt.

http://www.facebook.com/sverre.wisloff

Status fra sofaen (III)

Dette er ikke nødvendigvis bare oppløftende lesning for en utålmodig sjel. Da er det hyggelig med alle hyggelige hilsener jeg får om dagen.

Sjekk denne http://fuldans.se/?v=sgtkxteeut.

Tusen takk, den var kjempe morsom. Ligger her og virkelig får kroppen min til å gjøre de heftigste bevegelsene. Spesielt beina liker jeg synet av. De har jeg virkelig hatt gående lenge her nå. Synes jeg er skikkelig sprek. Slikt hjelper på humøret.

Status fra sofaen (II)

I dag er det 4 uker siden ulykken. Jeg feirer ikke, men ligger med PC på magen. Må innrømme at en god del tid har gått med til å lese publikasjoner om den skaden som jeg nå lider av.

Felles for dem er at tidlig kirurgisk inngrep og påfølgende behandling i et fullstendig hamstringbrudd har store fordeler. Nonoperativ behandling har en dårlig prognose, og selv om kirurgi synes å være anbefalt oftere er det ennå ikke en standard. Mange ser ut til å komme tilbake med god bevegelighet og styrke, men det tar lang tid. Det er alltids en trøst.

Her er noen notater fra noen av disse:

Ref Hvor Når #pasienter	Opptrening etter operasjonen	Kommentarer Erfaringer
1) Finland 2008 41 pas	0-4 uker: Rolig. Sele-oppheng for å unngå feil bevegelser, Krykker. Ikke sitte, overhode ingen strekk på hamstring. 4-6 uker: Ulike bevegelsestrening. Lett basengtrening Etter 6 uker: ergometersykling. Etter 12 uker: Mer aktiv muskeltrening	19 pasienter ble vurdert som å ha svært godt resultat. 10 pasienter et godt resultat. 5 pasienter ble klassifisert som moderat resultatet. 7 pasienter hadde dårlig resultat. For pasienter med en utmerket eller godt resultat, var forsinkelsen fra skaden til operasjonen i gjennomsnitt 2,4 måneder, mens hos pasienter med moderat eller dårlig resultat var forsinkelse i gjennomsnitt 11,7 måneder. Forskjellen var statistisk signifikant.
2) Sveits 2009 6 pas	0-6 uker: Rolig 6-12 uker: Bære normal vekt Etter 12 uker: Normale daglige rutiner	Det var ingen signifikante forskjeller mellom kvinner og menn. Også middelaldrende til eldre aktive pasienten anbefales operasjon. :-)
3) Indiana 2002 11 pas	0-6 uker: Rolig. Sele-oppheng for å unngå feil bevegelser 6-12 uker: Ulike bevegelsesøvelser og gåtrening Etter 12 uker: Normale daglige rutiner	Oppnåelse av 91% av hamstring muskel styrke. Ti av 11 pasienter var fornøyd med resultatet. 7 av 9 idrettslig aktive pasienter var i stand til å returnere til idretten etter operasjonen (snitt 6 måneder). Åtte av 11 pasienter (73%) ble smerte-fri eller rapporteres bare mild smerte (inkludert gange, løping, trapper, bilkjøring.
4) Birmingham 2004 4 pas	Sele-oppheng for å unngå feil bevegelser	Etter 12 måneder hadde alle pasientene fått tilbake styrke uten smerte og en nær normal bevegelse. Alle fire personer var i stand til å returnere til sitt tidligere arbeid og tre var i stand til å vende tilbake til samme idrettsnivå som før skaden. Kirurgisk behandling gjenoppretter den forvridde anatomi, tillater tidlig rehabilitering og unngår potensielle ødeleggende nevrologisk problem med isjias

Referanser

1. Sarimo J, Lempainen L, Mattila K et al (2008) Complete proximal hamstring avulsions: a series of 41 patients with operative treatment. The American Journal of Sports Medicine. http://ajs.sagepub.com/content/36/6/1110.abstract
2. Ladislav Mica (2009) Avulsion of the Hamstring Muscle Group: A Follow-Up of 6 Adult Non-Athletes  with Early Operative Treatment: A Brief Report. World Journal of Surgery. http://www.springerlink.com/index/x0022783j5546262.pdf
3. Kevin E. Klingele, and Peter I. Sallay (2002) Surgical Repair of Complete Proximal Hamstring Tendon Rupture, Kevin E. The american journal of sports medicine. http://ortopedia.rediris.es/docus/download/Isquiotibiales.pdf
4. J Chakravarthy et al. (2004) Surgical repair of complete proximal hamstring tendon ruptures in water- skiers and bull riders: A report of four cases and review of the literature. British Journal of Sports Medicine. http://bjsportmed.com/content/39/8/569.full

Status fra sofaen

Det er nå godt over tre uker siden ulykken. Beinet går det sånn passe bra med. Det blir stadig bedre, og leger og fysioterapeuter sier at dette vil ta tid. Det passer meg dårlig, og jeg undersøker for øyeblikket den utålmodige siden av meg selv.  Men jeg er ikke deppa! Jeg støtter meg til at prognosene for at jeg blir 100% frisk er gode.

Det er egentlig ikke mer enn to problemer nå: Jeg kan ikke sitte, og jeg kan ikke stå/gå lenge før jeg får for store smerter og må legge meg ned. Så det blir mye å ligge på ryggen i sofaen. Så jeg får lest, maila og surfa litt. Og så har jeg vel aldri skrevet så mye på bloggen noen gang som nå.

Filmen under viser hamstringsmusklene. Det er festet øverst i hoftebeinets sitteknute. I dette festet hadde en del av muskelgruppen sluppet taket.

Klossete oppførsel i lekestativ

På tirsdag for to uker siden arrangerte jeg avdelingstur til Storaas ikke langt fra Kongsberg. En bra start med godt faglig program og artige samarbeidsøvelser og kjøring av ATV. Til slutt var det en "høydeøvelse". Den gikk ut på at en skulle klatre opp en 15 meter høy stolpe. På toppen av denne skulle en lirke seg opp og stå på toppen og holde balansen. Deretter skulle en hoppe frem til et trapes 3 m lenger frem. Jeg klarte dette men glapp trapesen, og i fallet tullet jeg foten inn i sikringstauet. Det gjorde vondt og med velmenende og muntre tilrop ble jeg gitt morfin og kjørt til Kongsberg sykehus.

Jeg tok 3 egenmeldingsdager rolig hjemme, men etter helgen forsøkte jeg meg på jobb igjen. Etter en time på jobben mandag 13/9 skjønte jeg at jeg ikke var så frisk som jeg trodde. Da ringte jeg til en bekjent (pappen til en som gikk i barnehagen med Per for 6 år siden) for råd siden han er den jeg kjente som kan mest om muskelskader. Han er fysioterapeut og jobber med idrettskader og er med i forskningsprosjekter på idrettshøyskolen og sykehusene. Han ringte til den kirurgen som er mest erfaren på denne type skade og avtalte time dagen etter. Deretter fortalte han meg at jeg måtte oppsøkte fastlege og få han til å henvise til MR-undersøkelse. Fastlegen sa da at det var lett for fysioterapeuten å si, og ikke lett for han å utstede. Da jeg fortalte hvem fysioterapeuten var, viste det seg at de kjente hverandre, hvorpå jeg fikk MR henvisning, men et tips om at det kunne ta lang tid å få time. Derfor oppsøkte jeg Curato-røntgen i Sandvika på privat initiativ og fikk bildene samme dag. Jeg fikk også prate med kirurgen samme dag, og han sørget for en snarvei i systemet, og snek meg inn med en operasjon samme uke. En slik operasjon kan nemlig ikke vente for lenge.

Fredag morgen ble jeg operert. Operasjonen var vellykket. De har boret hull i hoftebeinet hvor de har satt fast et anker, som de igjen har sydd senen fast til. Så nå ligger muskelen igjen høyere opp i låret, og er festet i begge ender. Legene har gitt beskjed at i første fase må dette gro, og at jeg må være forsiktig så jeg ikke river det opp igjen. Jeg skal ikke få strekk på baksiden av låret og kan derfor ikke sitte. Så nå ligger jeg flatt hjemme. Det er usikkert når jeg er tilbake på kontoret, men i første omgang har jeg sykemelding to uker til. Så får vi se hva ekspertene sier.

Altså. Jeg har vært heldig. Dette hadde sett stygt ut om jeg
-Ikke hadde truffet riktig fysioterapeut
-Ikke fysioterapeuten kirurgen, og fastlegen ikke kjente fysioterapeuten
-Ikke hadde resolutt kjøpt meg MR-bilder på egen initiativ. Jeg fikk innkalling til offentlig MR-undersøkelse 13 oktober, hvilket hadde betydd at jeg aldri hadde fått operasjon!

Kanskje dette veier litt opp for uflaks med ulykken?

En stadig like optimistisk Sverre

Herlig!

Toril har hatt bursdag, og da fikk hun (egentlig vi) barnevakt hele helgen. Bestemte oss i går kl 1545, og dro til Beitostølen. Det var en helt rett avgjørelse, for i dag har det vært et par kuldegrader og sol! Turen gikk i dag fra Valdresflya til ø Kalvehøgdi (2178moh). Dette er andre helg på rad med vårsol på fjellet, og skal være forsiktig med å klage.

Erfaringer med Lenovo W700

Nå har jeg ventet lenge på ny PC, og endelig kom den. Og gjett om jeg har gledet meg. Jeg visste at den lå på pulten og gledet meg som en unge. Men hva lå der? Det liknet på en bærbar PC - fra 1990. Siste uka har den vært et muntrasjonsråd, for hvor jeg enn dukket opp, har spontan latter brutt ut.
Vitale mål er 31 x 41 x 4,7cm, 4.2 kg. Den er ingenting annet den kan bli kalt enn "Beistet". Den er svær, og kan nok av enkelte oppfattes som et dødelig våpen. Adapteret er på hele 20V - 170W, og like stort som markedsavdelingens sexy ultraportable PCer. Den har eget gravitasjonsfelt som trekker andre bærbare i bane rundt seg.
Riktignok har den en fantastisk 1920x1200 17" skjerm, 4 GB RAM, 4 kjerners prosessor på 2 GHz, og 64 bit Windows 7. Windows Experience Index skårer 6.9 på prosessor, som er bra til en bærbar å være, og 6.8 på 3D grafikk, så dette er en skikkelig spill-PC. Et signal fra IT-avdelingen jeg gjerne skulle hatt tid til å utnytte.
Dette er en portabel maskin, men ikke en PC du med letthet flytter rundt, såfremt du ikke har en skjerpa eller sterk rygg. Ser du etter en bærbar og har fått en W700 har du et problem: Sekk! En vanlig 17" sekk vil ikke romme Beistet. Men jeg tror jeg har sterk nok rygg, og skal prøve den ut. Jeg har ikke gitt opp!

Renn på bursdagen

24. januar 2010: 40år

Jeg hadde egentlig ikke tenkt så mye på alder, helt til kl 0637 på bursdagen min. Da kom hjemmesykepleien i uniform inn på soverommet, og jeg tenkte at nå kommer alderen fort.

At jeg ble vekket så tidlig på en søndag, var kanskje nødvendig siden jeg skulle tidlig avgårde på renn med ungene. Siden Per fikk en video på youtube, må også Margrethe få en:

Jeg har begynt å tvile…

Jeg har begynt å tvile på selgere fra swix, toko og rode. Men tvilen erstattes av en ny tro. Reine sikla ski. Zalo-vann og stålsikling. Dette virker rett og slett enkelt og veldig fornuftig.

Vi behandler jo ikke plastbåter med tjære!

En forsøker rett og slett å øke den hydrofobe egenskapen til skia. Polyethylene er vannavstøtende og kan ikke ta opp eller mettes med parafiner. Faktisk har parafiner større molekyler enn porene i skisålen, sånn sett er dette barnelærdom. Smuss og skitt setter seg mye lettere på glider enn på rein såle, derfor holder en stålsikla ski bedre gli lengre enn en glidet ski.

Fordelene er ikke bare bedre glid, men også mindre jobb, billigere, mindre helsefarlig, og mer miljøvennlig.

Sjekk linkene under.

http://www.kuzmin.se/

http://epubl.luth.se/1402-1757/2006/03/LTU-LIC-0603-SE.pdf

http://hem.bredband.net/stefansand/rapport.pdf

http://www.langrenn.com/kuzmin-staalsikling.4558230-18012.html

http://langrenn.siden.as/-bortkastet-med-glider.294684-1743.html

http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/langrenn/article1195444.ece