Klossete oppførsel i lekestativ

På tirsdag for to uker siden arrangerte jeg avdelingstur til Storaas ikke langt fra Kongsberg. En bra start med godt faglig program og artige samarbeidsøvelser og kjøring av ATV. Til slutt var det en "høydeøvelse". Den gikk ut på at en skulle klatre opp en 15 meter høy stolpe. På toppen av denne skulle en lirke seg opp og stå på toppen og holde balansen. Deretter skulle en hoppe frem til et trapes 3 m lenger frem. Jeg klarte dette men glapp trapesen, og i fallet tullet jeg foten inn i sikringstauet. Det gjorde vondt og med velmenende og muntre tilrop ble jeg gitt morfin og kjørt til Kongsberg sykehus.

Jeg tok 3 egenmeldingsdager rolig hjemme, men etter helgen forsøkte jeg meg på jobb igjen. Etter en time på jobben mandag 13/9 skjønte jeg at jeg ikke var så frisk som jeg trodde. Da ringte jeg til en bekjent (pappen til en som gikk i barnehagen med Per for 6 år siden) for råd siden han er den jeg kjente som kan mest om muskelskader. Han er fysioterapeut og jobber med idrettskader og er med i forskningsprosjekter på idrettshøyskolen og sykehusene. Han ringte til den kirurgen som er mest erfaren på denne type skade og avtalte time dagen etter. Deretter fortalte han meg at jeg måtte oppsøkte fastlege og få han til å henvise til MR-undersøkelse. Fastlegen sa da at det var lett for fysioterapeuten å si, og ikke lett for han å utstede. Da jeg fortalte hvem fysioterapeuten var, viste det seg at de kjente hverandre, hvorpå jeg fikk MR henvisning, men et tips om at det kunne ta lang tid å få time. Derfor oppsøkte jeg Curato-røntgen i Sandvika på privat initiativ og fikk bildene samme dag. Jeg fikk også prate med kirurgen samme dag, og han sørget for en snarvei i systemet, og snek meg inn med en operasjon samme uke. En slik operasjon kan nemlig ikke vente for lenge.

Fredag morgen ble jeg operert. Operasjonen var vellykket. De har boret hull i hoftebeinet hvor de har satt fast et anker, som de igjen har sydd senen fast til. Så nå ligger muskelen igjen høyere opp i låret, og er festet i begge ender. Legene har gitt beskjed at i første fase må dette gro, og at jeg må være forsiktig så jeg ikke river det opp igjen. Jeg skal ikke få strekk på baksiden av låret og kan derfor ikke sitte. Så nå ligger jeg flatt hjemme. Det er usikkert når jeg er tilbake på kontoret, men i første omgang har jeg sykemelding to uker til. Så får vi se hva ekspertene sier.

Altså. Jeg har vært heldig. Dette hadde sett stygt ut om jeg
-Ikke hadde truffet riktig fysioterapeut
-Ikke fysioterapeuten kirurgen, og fastlegen ikke kjente fysioterapeuten
-Ikke hadde resolutt kjøpt meg MR-bilder på egen initiativ. Jeg fikk innkalling til offentlig MR-undersøkelse 13 oktober, hvilket hadde betydd at jeg aldri hadde fått operasjon!

Kanskje dette veier litt opp for uflaks med ulykken?

En stadig like optimistisk Sverre