fredag 12. desember 2014

Google-skyen skal støtte Windows

Microsoft er knallgode på skyteknologi med sitt Azure. Dette er et fantastisk produkt for utvviklere. Denne suksessen vil nå Google også ha en del av, og dersom vil de støtte dette Windows på sine berømte driftssentere.

SQL Server, SharePoint Server, Lync Server og Exchange Server, kan flyttes fra lokale servere og opp i Googles nettsky uten ekstra lisenskostnader. Windows Server 2008 R2 Datacenter Edition tilgjengelig som en betatjeneste i Google Compute Engine.

Det virker som bare Apple er tro mot egen teknologi. Microsoft åpner sin .NET kode slik at den kan kjøre på Linux og Mac OS, og Google åpner sine driftsentere for å kjøre Windows.

Kilder:
http://googlecloudplatform.blogspot.no/2014/12/expanded-windows-support-on-google-cloud-platform.html

lørdag 29. november 2014

Gratis Visual Studio og åpen .NET-kode

Microsoft åpner .NET -rammeverkets kildekode og gjør Visual Studio gratis.

I hovedsak bruker du Java programmeringsspråk for å bygge programvare som kjører på toppen av Java virtuell maskin, og du bruker Microsofts C # språk til lage kode som kjører på toppen av .NET. Så dette er Microsofts trekk for å møte konkurransen fra Java. I teorien vil en åpen .NET-kildekode som kjører på Linux og Mac OS utvide bruken av Microsofts utviklerverktøy. For utviklere trenger teknologier som kan kjøres på et økende antall operativsystemer.

Dette er et av flere tiltak Microsoft gjør etter at Nadella tok over sjefsjobben for et år siden - alle med øye for å møte fremveksten av rivaliserende operativsystemer og programvare med åpen kildekode. For eksempel gis en gratis versjon av Windows for telefoner og andre små enheter, i håp om å fange opp med Googles åpen kildekode Android operativsystem.

Kilder:
http://www.digi.no/931445/det-nye-microsoft 
http://www.wired.com/2014/11/microsoft-open-sources-net-says-will-run-linux-mac/ 

torsdag 26. juni 2014

Lærerkrav på grunnskolen


Det snakkes til stadighet om at Finske elever har så gode resultater på internasjonale kunnskapsundersøkelser. Finland er et av veldig få land som krever mastergrad av lærere helt fra grunnskolen.

Kilde

søndag 22. juni 2014

FIFA rankingen etter land


Fotball VM er i gang, og da er det naturlig å se på rankingen på ulike land.Hvis man ikke glad i fotball er antagelig vest-sahara et fint sted å være


fredag 11. april 2014

Dynamisk reisevei – Mapnificent

Mapnificent er en løsning som viser deg området du kan nå med offentlig transport fra et punkt innenfor en gitt tid. 



Data er hentet fra GTFS Data Exchange. I Norge brukes data fra kolumbus.no og ruter.no, hvilket betyr at områdene rundt Oslo og Stavanger fungerer.
På kartet velger man et sted eller en adresse og en avstand i minutter. Løsningen beregner området du når innenfor tidsbegrensningen basert på kollektivtransport pluss gåtid. Det er gjort en stor forenkling ved at det er antatt at man kan gå overalt, og like fort. Presisjonen derav, men det er heller ikke et ruteplanleggingsverktøy.

Test for eksempel hvor langt du kommer med kollektivtransport fra Norkart i Sandvika.

Dette er en ganske kul visualisering, prøv også under innstillinger å skru på fargekoding!

Kilde:



fredag 21. mars 2014

epsg.io

Koordinatsystemer og transformasjon har alltid vært utilgjengelig og vanskelig for mange. Nå er det blitt bittelitt enklere.



epsg.io er en fin tjeneste for å søke i hele EPSG databasen. Her kan du finne EPSG-koden, se utstrekning i et kart, hente ut definisjonen i forskjellige formater som WKT, OGC GML, Proj.4, SQL, JS, GeoServer, PostGIS osv. I tillegg til koordinatsystemer finnes også transformasjoner og konverteringer, feks mellom Oslo lokal og NGO48-akse I. Hele nettstedet og innhold er åpen kildekode.

søndag 2. mars 2014

Posisjonering av kjøretøy med kun speedometerdata

Forskere har utviklet en algoritme som beregner en bils rute ved hjelp av kun startposisjon og hastighet på turen. 

Problemet med å bestemme en rute gitt bare hastigheten av bilen er en vanskelig å løse. Antall mulige ruter øker dramatisk jo lenger bilen kjører. Visse mønstre av hastighetsendringer bidrar til å redusere mulighetene. For eksempel må en bil redusere hastigheten eller stoppe helt ved veikryss. Ved å sammenligne mønstrene av hastighetsendringer til topologien av veien, er det mulig å bestemme ruten kjøretøyet har tatt.

Algoritme
Algoritmen som er utviklet baserer seg noen fysiske egenskaper. Ved mindre svingradiuser vil det være fysiske begrensninger i bilens hastighet. Det antas at bilen holder en fart på eller under den maksimale lovlige hastighet. I tillegg vil bilen stoppe når den trenger det, som for eksempel ved trafikklys og stoppskilt.
I praksis er dette en kinkig problem. Et kjøretøy kan stoppe eller redusere hastigheten i kryss, men også på grunn av mange andre årsaker som for eksempel veiarbeid, ulykker, kø eller andre hindringer.

Resultat
Forskerne undersøkte algoritmen med empiriske data: 240 traser, totalt nesten 2000 km, traselengde mellom 620m og 16,0 km, median traselengde på 7,5 km, de hele fordelt på 7 sjåfører. Det er samlet både speedometerdata og GPS for å sammenligne.

I 10% av traseene viser beregnet sluttposisjon innenfor 250 m av riktig (fra GPS), og 30% er innenfor 800m. Dette resultatet viser selvfølgelig ikke samme presisjon som vi er vant til med GPS. Men det viser seg at nesten alltid finnes rett retning på reisemålet, og det er mye bedre enn tilfeldig gjetting ut fra avstand langs veinettet fra startpunktet.

Største feilkilder er:

  • Homogenitet av veier. Hvis hver vei har samme signatur (samme hastighet, samme avstander mellom kryss, etc) 
  • Traseer med bare lave hastigheter. Algoritmen er avhengig ulike hastigheter, og høye hastigheter for å finne svinger og begrense antall mulige traseer. 
  • Uforutsigbare stopp pga for eksempel kø.

Undersøkelse konkluderer også med at enkelte sjåfører er enklere å posisjonere enn andre.

Interessant er det også at den relative unøyaktighet ikke går opp med traselengde.

Motivasjonen for dette prosjektet var at det i USA i økende grad er mulighet til å melde seg til "bruk-baserte" bilforsikringer for å redusere forsikringspremier. I disse programmene, installerer forsikringsklientene fartsregistrerende enheter i sine biler som overvåker deres kjøreatferd. At man kan med fartsdata kan avdekke hvor forsikringstageren har vært, reiser noen bekymringer for personvernet.

Kilde
Elastic Pathing: Your Speed is Enough to Track You. Janne Lindqvist et al.
http://arxiv.org/abs/1401.0052

lørdag 25. januar 2014

20 gram autonom mikrofly med flagrende vinger og stereo fotogrammetri

Forskere ved TU Delft har utviklet DelFly Explorer, verdens første Micro Air Vehicle (MAV) med flagrende vinger som kan unngå hindringer av seg selv. Det unike med dette prosjektet ligger i DelFly Explorer svært lav vekt.

På tross av den lave vekten - 20 gram, det vil si noen få papirark, rommer den mye. I tillegg til vinger, motor og batteri, har den et 4-grams stereo kamera med prosessor for fotogrammetri, og en 1-gram autopilot (akselerometre, gyros, magnetometer, barometer, prosessor). Ved å kombinere bildene fra begge kameraene, blir avstandene til hindringer bestemt. Den lille datamaskinen behandler bilder så snart de er mottatt, slik at DelFly vet nøyaktig hvor hindringene er plassert. Hvis det oppdages en hindring, vil DelFly fortsette å fly et lite stykke før den svinger inntil hindringen ikke lenger er synlig, så fortsetter den sin reise i denne retningen. På denne måten er mikroflyet i stand til å utforske ukjente områder selvstendig, uten hjelp utenfra.

Den kan utføre autonom take-off, holder høyden, og unngår hindringer så lenge batteriet varer (ca 9 minutter). Alle sensorer er om bord, og all beregning utføres om bord.
Det finnes andre MAV som også kan unngå hindringer, slik som quad rotorer, men disse veie 50 ganger så mye eller mer. Utfordringen for TU Delft forskerne var derfor å gjøre dette systemet svær lett, og rask nok for flagrende bevegelse. En spesialutviklet algoritme gjør at DelFly behandler bildene like raskt som de mottas.


Kilder:
http://www.delfly.nl/home.html 
http://robohub.org/fully-autonomous-flapping-wing-micro-air-vehicle-weighs-about-as-much-as-4-sheets-of-a4-paper/
http://phys.org/news/2013-12-robot-dragonfly-delfly-explorer-obstacles.html
https://www.youtube.com/watch?v=tNPfD9l14Js



torsdag 2. januar 2014

Verdens første satellittvideo i HD oppløsning

I jula ble verdens første satellittvideo i HD oppløsning introdusert.

Vi har i mange år vært vandt til statiske satellittbilder. Og i siste året også svært oppdaterte bilder blitt tilgjengelig. Men nå har altså Skybox vist «dynamiske satellitt video». De har selv konstruert en satellitt som kan fange opp full HD bilder med 30 bilder per sekund (1920 x 1080 piksler, 1080p30), for så lenge somblog, at de i motsetning til andre satellittprodusenter, bruker hyllevare hardware - imponerende.
90 sekunder per klipp. Oppløsningen på videoen er ikke nok til å se folk, men du kan se biler som kjører på veien. Oppløsningen på videoen er rundt tre meter.



Men hva kan dette brukes til? Leser at det er tanker om at dette skal brukes til alt fra overvåking av maritim forsyning og aktivitet på industrianlegg, til overvåking av miljø og humanitær hjelp. Men hvem kommer til å kjøpe slike data først i Norge? Dette koster nok mye, men kanskje innen oljeindustrien?