Problemet med å bestemme en rute gitt bare hastigheten av bilen er en vanskelig å løse. Antall mulige ruter øker dramatisk jo lenger bilen kjører. Visse mønstre av hastighetsendringer bidrar til å redusere mulighetene. For eksempel må en bil redusere hastigheten eller stoppe helt ved veikryss. Ved å sammenligne mønstrene av hastighetsendringer til topologien av veien, er det mulig å bestemme ruten kjøretøyet har tatt.
Algoritme
Algoritmen som er utviklet baserer seg noen fysiske egenskaper. Ved mindre svingradiuser vil det være fysiske begrensninger i bilens hastighet. Det antas at bilen holder en fart på eller under den maksimale lovlige hastighet. I tillegg vil bilen stoppe når den trenger det, som for eksempel ved trafikklys og stoppskilt.
I praksis er dette en kinkig problem. Et kjøretøy kan stoppe eller redusere hastigheten i kryss, men også på grunn av mange andre årsaker som for eksempel veiarbeid, ulykker, kø eller andre hindringer.
Resultat
Forskerne undersøkte algoritmen med empiriske data: 240 traser, totalt nesten 2000 km, traselengde mellom 620m og 16,0 km, median traselengde på 7,5 km, de hele fordelt på 7 sjåfører. Det er samlet både speedometerdata og GPS for å sammenligne.
I 10% av traseene viser beregnet sluttposisjon innenfor 250 m av riktig (fra GPS), og 30% er innenfor 800m. Dette resultatet viser selvfølgelig ikke samme presisjon som vi er vant til med GPS. Men det viser seg at nesten alltid finnes rett retning på reisemålet, og det er mye bedre enn tilfeldig gjetting ut fra avstand langs veinettet fra startpunktet.
Største feilkilder er:
- Homogenitet av veier. Hvis hver vei har samme signatur (samme hastighet, samme avstander mellom kryss, etc)
- Traseer med bare lave hastigheter. Algoritmen er avhengig ulike hastigheter, og høye hastigheter for å finne svinger og begrense antall mulige traseer.
- Uforutsigbare stopp pga for eksempel kø.
Undersøkelse konkluderer også med at enkelte sjåfører er enklere å posisjonere enn andre.
Interessant er det også at den relative unøyaktighet ikke går opp med traselengde.
Motivasjonen for dette prosjektet var at det i USA i økende grad er mulighet til å melde seg til "bruk-baserte" bilforsikringer for å redusere forsikringspremier. I disse programmene, installerer forsikringsklientene fartsregistrerende enheter i sine biler som overvåker deres kjøreatferd. At man kan med fartsdata kan avdekke hvor forsikringstageren har vært, reiser noen bekymringer for personvernet.
Kilde
Elastic Pathing: Your Speed is Enough to Track You. Janne Lindqvist et al.
http://arxiv.org/abs/1401.0052
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar