Har jeg trykket på knappen?

Nå har jeg fått ny Windows 8 PC, en fantastisk PC, men allikevel må jeg sutre litt. Alle knapper er blitt borte, igjen er det en mengde "fliser" eller regioner som man kan trykke på. Dette kalles "Flat User Interface (UI)". Det betyr ingen fargegradienter, skygger, eller avrundede hjørner. Og selvfølgelig utstrakt bruk av symboler som ikke er likner mye på det de forestiller.

I en flat UI verden har alle flater det samme potensial til å bli trykket på. Jeg vet ikke om jeg kan trykke på knappen. Ærlig talt vet jeg ikke om jeg har trykket på den. Er det fordi jeg ikke trykket skikkelig, eller at systemet er tregt, eller at det ikke er meningen at jeg skal trykke?

Jeg er blitt vant til å stole på en rekke subtile hint for å komme meg igjennom digitale brukergrensesnitt: knapper har litt skygger og avrundede hjørner, skjemafelt har en myk indre skygge, og navigasjonsfelt "flyter" over resten av innholdet. Hvis du fjerner alle disse ledetrådene, ender vi opp i en verden der alle elementer plutselig er plassert på samme nivå, og som lett kan føre til forvirring: en bruker kan spørre seg selv, er dette en knapp, eller rett og slett et banner?

Flat UI design er en design trend. Om man liker de teller ei, så er det bare forvente at det blir mer av det på desktop, web og mobil.

Eksempel på visuell metafor:

Norske data for nordmenn!

Jeg leser i TU at ”En ny norsk lovendring kan sende samfunnskritiske data til datasentre i utlandet”. Jeg skjønner ikke at det skal være mulig at Norge legger til rette for å gi sine dyrbare egg til andre nasjoners rede. Bare fordi de utenlandske redene er billigere. Ikke det at jeg mistror utlendinger smugkikker i data, men vi vet at nasjoner endrer politisk retning, og da kan det være for sent.

Vi kan da ikke legge statens regnskapssystemer, kommuners arkiver, NAVs saksystem, helsevesenets pasientjournal, PST sine arkiver, og ikke minst kartdata inn i den billigste sky-tjenesten? La oss betale litt mer, og ha kontroll på sikkerheten. Litt risikobevist må man være.

Men her innser jeg at jeg kanskje ikke har bidratt mye til å gi et image som sikkerhets- og risikobevisst. Men jeg lover at jeg aldri skal tro jeg er Tarzan som svinger seg i lianene. Som passert førtiåring innser jeg at det er bedre å ta en liten omvei, dvs tenke seg om, enn å ta en stor risiko. Det bør Norge også gjøre.

Kilde: http://www.tu.no/it/article262862.ece

N5000 og frie kartdata fra Kartverket

Ser i dag at Statens kartverket gjør et nummer av at de slipper de første datasett med CC lisens (cc-by-sa-3.0). Kartene, N5000, kan jeg ikke helt skjønne er nye. Jeg mener disse har vært tilgjengelig tidligere. Kartene egner seg for målestokk 1:5 millioner, har fine farger og leveres på ulike 'kontor-formater', bildeformater og SOSI.


Jeg håper at Kartverkets formidlingstjeneste følger opp med mer frie kart i større målestokker, men da kan vi ikke tillate at kartene skal inneholde verdiøkende tjenester. For oss som jobber med kart profesjonelt, betyr leveransene vi nå ser fra kartverket, tjenester gjennom tilrettelegging med presentasjonsregler og formatering. Det er viktig at det er et skarpt definert skille mellom basisdata/rådata og verdiøkte data.

Jeg forutsetter at prisene til den nye formidlingstjenesten ikke blir et hinder for verdiøkning, men en stimuli for nærlingslivet til å lage nye og nyttige tjenester og produkter. I dag opplever vi at de beste kartene ikke blir brukt fordi prisen er for stiv. Google, OSM, Navteq, TeleAtlas og Bing-maps er alle rimeligere. Og selv om det er ønskelig med de beste kartene, kan vi ikke bruke dem.

I tillegg blir det helt feil dersom det offentlige Norge skal konkurrere med oss på tjenester. Vi ser dessverre flere overtramp fra Kartverket, hvor de er en konkurrent på å lage produkter og tjenester det er umulig å konkurrere mot. Derfor må verdiøkning på kartdata være eksklusivt forbeholdt næringslivet, og all leveranse av data gjennom forhandlere.

Status fra sofaen (II)

I dag er det 4 uker siden ulykken. Jeg feirer ikke, men ligger med PC på magen. Må innrømme at en god del tid har gått med til å lese publikasjoner om den skaden som jeg nå lider av.

Felles for dem er at tidlig kirurgisk inngrep og påfølgende behandling i et fullstendig hamstringbrudd har store fordeler. Nonoperativ behandling har en dårlig prognose, og selv om kirurgi synes å være anbefalt oftere er det ennå ikke en standard. Mange ser ut til å komme tilbake med god bevegelighet og styrke, men det tar lang tid. Det er alltids en trøst.

Her er noen notater fra noen av disse:

Ref Hvor Når #pasienter	Opptrening etter operasjonen	Kommentarer Erfaringer
1) Finland 2008 41 pas	0-4 uker: Rolig. Sele-oppheng for å unngå feil bevegelser, Krykker. Ikke sitte, overhode ingen strekk på hamstring. 4-6 uker: Ulike bevegelsestrening. Lett basengtrening Etter 6 uker: ergometersykling. Etter 12 uker: Mer aktiv muskeltrening	19 pasienter ble vurdert som å ha svært godt resultat. 10 pasienter et godt resultat. 5 pasienter ble klassifisert som moderat resultatet. 7 pasienter hadde dårlig resultat. For pasienter med en utmerket eller godt resultat, var forsinkelsen fra skaden til operasjonen i gjennomsnitt 2,4 måneder, mens hos pasienter med moderat eller dårlig resultat var forsinkelse i gjennomsnitt 11,7 måneder. Forskjellen var statistisk signifikant.
2) Sveits 2009 6 pas	0-6 uker: Rolig 6-12 uker: Bære normal vekt Etter 12 uker: Normale daglige rutiner	Det var ingen signifikante forskjeller mellom kvinner og menn. Også middelaldrende til eldre aktive pasienten anbefales operasjon. :-)
3) Indiana 2002 11 pas	0-6 uker: Rolig. Sele-oppheng for å unngå feil bevegelser 6-12 uker: Ulike bevegelsesøvelser og gåtrening Etter 12 uker: Normale daglige rutiner	Oppnåelse av 91% av hamstring muskel styrke. Ti av 11 pasienter var fornøyd med resultatet. 7 av 9 idrettslig aktive pasienter var i stand til å returnere til idretten etter operasjonen (snitt 6 måneder). Åtte av 11 pasienter (73%) ble smerte-fri eller rapporteres bare mild smerte (inkludert gange, løping, trapper, bilkjøring.
4) Birmingham 2004 4 pas	Sele-oppheng for å unngå feil bevegelser	Etter 12 måneder hadde alle pasientene fått tilbake styrke uten smerte og en nær normal bevegelse. Alle fire personer var i stand til å returnere til sitt tidligere arbeid og tre var i stand til å vende tilbake til samme idrettsnivå som før skaden. Kirurgisk behandling gjenoppretter den forvridde anatomi, tillater tidlig rehabilitering og unngår potensielle ødeleggende nevrologisk problem med isjias

Referanser

1. Sarimo J, Lempainen L, Mattila K et al (2008) Complete proximal hamstring avulsions: a series of 41 patients with operative treatment. The American Journal of Sports Medicine. http://ajs.sagepub.com/content/36/6/1110.abstract
2. Ladislav Mica (2009) Avulsion of the Hamstring Muscle Group: A Follow-Up of 6 Adult Non-Athletes  with Early Operative Treatment: A Brief Report. World Journal of Surgery. http://www.springerlink.com/index/x0022783j5546262.pdf
3. Kevin E. Klingele, and Peter I. Sallay (2002) Surgical Repair of Complete Proximal Hamstring Tendon Rupture, Kevin E. The american journal of sports medicine. http://ortopedia.rediris.es/docus/download/Isquiotibiales.pdf
4. J Chakravarthy et al. (2004) Surgical repair of complete proximal hamstring tendon ruptures in water- skiers and bull riders: A report of four cases and review of the literature. British Journal of Sports Medicine. http://bjsportmed.com/content/39/8/569.full

Erfaringer med Lenovo W700

Nå har jeg ventet lenge på ny PC, og endelig kom den. Og gjett om jeg har gledet meg. Jeg visste at den lå på pulten og gledet meg som en unge. Men hva lå der? Det liknet på en bærbar PC - fra 1990. Siste uka har den vært et muntrasjonsråd, for hvor jeg enn dukket opp, har spontan latter brutt ut.
Vitale mål er 31 x 41 x 4,7cm, 4.2 kg. Den er ingenting annet den kan bli kalt enn "Beistet". Den er svær, og kan nok av enkelte oppfattes som et dødelig våpen. Adapteret er på hele 20V - 170W, og like stort som markedsavdelingens sexy ultraportable PCer. Den har eget gravitasjonsfelt som trekker andre bærbare i bane rundt seg.
Riktignok har den en fantastisk 1920x1200 17" skjerm, 4 GB RAM, 4 kjerners prosessor på 2 GHz, og 64 bit Windows 7. Windows Experience Index skårer 6.9 på prosessor, som er bra til en bærbar å være, og 6.8 på 3D grafikk, så dette er en skikkelig spill-PC. Et signal fra IT-avdelingen jeg gjerne skulle hatt tid til å utnytte.
Dette er en portabel maskin, men ikke en PC du med letthet flytter rundt, såfremt du ikke har en skjerpa eller sterk rygg. Ser du etter en bærbar og har fått en W700 har du et problem: Sekk! En vanlig 17" sekk vil ikke romme Beistet. Men jeg tror jeg har sterk nok rygg, og skal prøve den ut. Jeg har ikke gitt opp!