Reisebrev fra USA og Canada

I februar var jeg i USA med Norkart. Det var en hektisk og utrolig inspirerende tur hvor vi møtte flere av de globale kartaktørene. Mobil-aktører som Google, Apple og Nokia/Microsoft er i ferd med ekspandere sin kartsatsing fra konsumentmarkedet inn i det profesjonelle kartmarkedet. Dette vil kunne påvirke Norkarts fremtid i betydelig grad. Vi ønsket derfor å gå til kilden for å skaffe oss første hånds kjennskap til trender og drivere som vil kunne påvirke oss. Derfor reiste ledergruppa i vinter på bedriftsbesøk USA og Canada. 

Microsoft 
Først var vi en hel dag i Redmond, på Microsofts Executive Briefing Center. Her ble det en del snakk om 5 megatrender for Microsoft: Mobility (Nokia, Surface), Social (Skype, Yammer, Lync, Office), Cloud (Azure, ISPs, SkyDrive), Big Data (SQL server, Hadoop), og begrepet «Always connected».
Den kanskje mest interessante med dette besøket synes jeg var å møte prosjektlederen for SQL Server Spatial. Kontakten vi etablerte her, har hjulpet oss mye i Norkart etterpå for å kunne optimalisere lesing av enorme mengder kartdata fra SQL Server effektivt.

Safe Software
Hele neste dag var en felles strategidag mellom ledergruppene i Safe Software og Norkart. Safe Software holder til i Vancouver, og der dem som utvikler og selger FME. Dette er et selskap som Norkart kan sammenligne seg med, og vi hadde gode erfaringsutvekslinger om programutvikling, automatisert testing, salg, support og kurs. En interessant uttalelse fra gründerne i Safe, var de så på Opensource som kanskje sin største konkurrent. Vi avsluttet dagen med en god bolk om fremtiden.

Google
Hos Google traff vi Dylan Lorimer, som er Product Manager for Google Earth & Maps. Dette var en utrolig engasjert kart-nerd. Dylan startet med å fortelle om de enorme mengder data i verden, og mye av det med en stedbunden referanse. Så spurte han retorisk om hvordan vi kan organisere dataene bedre, og presentere det på mer meningsfulle måter? Etter å ha hørt om Big data hos samtlige andre besøk, skjønte vi hvor han ville. Ikke så rart kanskje, for det ligger jo i arvestoffet at Google er gode på store datamengder. De slurper unna 100 milliarder søk i måneden, >72 timer video opplasting i minuttet, og i snitt 2 millioner QPS (querys pr sec) i Google Maps.
Hos Google var det en usnobbete kultur, og jeg fikk vi et godt innblikk i strategien og tankesettet til Google, og deres visjoner for kart. De viste også helt ny funksjonalitet som er på beta-stadium, som ikke er sluppet enda. I etterkant av dette møtet har vi i Norkart inngått et samarbeidsprosjekt med Google hvor vi skal teste ut ny funksjonalitet. Jeg ser frem til resultatene av dette.

Autodesk 
Autodesk er selskapet som står bak Autocad, og MapGuide, og da vi besøkte dem var det de to produkteierne for produktporteføljen for kart-systemer vi møtte. Autodesk har lenge hatt et sterkt fokus på 3D og design, og i de siste årene har de også tatt mulighetene innen sky og sosiale verktøy i bruk.

Nokia
Etter at Nokia kjøpte Navteq i 2007 for 8 milliarder USD, og senere har inngått et strategisk samarbeid med Microsoft, har Nokia med sitt HERE-satsing blitt en «billion dollar business» innenfor kart. Vi traff Hans Peter Brøndmo er ansvarlig for innovasjon og de nye satsingene på kartsiden til Nokia. De bruker vanvittige summer og satser ekstremt stort. De satser på mobilt, navigasjon og i bedriftsmarkedet.

Det var en del punkter som gikk igjen i alle bedriftsbesøkene. Alle snakket om Cloud, Mobility, Scosial og Big data. Alle skilte også tydelig mellom public og enterprise markedet. Det gjøres enorme investeringer i mapping, maps, location & navigation. Jeg synes også det var interessant å få et innblikk i hvem som hadde samtaler i gang om mulige samarbeid, og hvem som ikke er på talefot. Det spesielle med så store aktører er at de alle ønsker å lage global disruptiv teknologi.

Jeg håper å kunne presentere detaljer om strategier og framtidsutsikter fra disse inspirerende møtene på GISLINE brukermøtet til høsten. Håper jeg ser deg da.

Reklame i kart

Flere og flere er tilkoblet internett, det påstås at 1/3 av jordas befolkning nå er på internett. I fjor stagnerte PC-markedet, og smarttelefonmarkedet eksploderte. Og når vi stadig bruker mer tid digitalt, følger naturlig nok reklame i denne type kanaler. At digital annonsering  stadig øker, er egentlig ikke noe nytt. Digital annonsering har allerede ødelagt et media - avisene. Annonseinntektene på avis er tilbake til nivået som var i 1950. Det meldes også at Googles reklameinntekter er like store som aviser og magasiner.
Det er naturlig å spørre seg om TV vil bli det neste mediet som vil oppleve nettets desruptive kraft. Annonseinntekter i TV minker ikke, men bruken endres: Live-TV reduseres kraftig til fordel for streaming og opptak. I USA er nå klassisk TV mindre enn streaming og opptak.

Selv ser jeg aldri på TV3. Det er så mye reklame at en film blir 4 timer lang. Da ser jeg heller på NRK. Og derfor betaler jeg tv-lisensen uten skrupler. Og så lenge jeg betaler lisensen, håper jeg at NRK holder seg rene, og forblir en reklamefri kanal.
Dette valget mangler jeg på kinoer. Etter å ha betalt en kinobillett på kr 120,-, opplever man at man må sitte 20 minutter å se på reklame før filmen starter. Jeg skulle gjerne betalt litt ekstra for at filmen skulle starte presis.

Og i denne konteksten blir det for en kartinteressert sjel naturlig å spørre seg
 - hva med reklame og kart?

Det som er spennende er jo at det selskapet som har hatt størst suksess med digital annonsering – altså Google, også leverer en av verdens mest brukte digitale karttjeneste. Som et eksempel fant jeg frem et kartutsnitt over Drammen. Googles kart til venstre og WEBATLAS til høyre. Her ser man at det er noen reklameoppføringer i kartet. Et sentralt sted som "Bragernes torg" er blitt borte i Googles alternativ. Men derimot "Jonas B. Gundersens Jazzkjøkken" er godt synlig. I stedet for "Honnørbrygga" ser man "Skutebrygga restaurant". Strømsø torg er fjernet til fordel for "First Hotel Ambassadeur". Generelt er det mindre detaljer og mer reklame i Google Maps.

Vi spør oss videre om det på samme måte som andre medier vil være naturlig å
 - kjøpe seg fri for reklame i kart?

Jeg synes ikke det er forstyrrende mye reklame i Googles kart. Og jeg vil tro at Google vil gjøre på samme måte i kart, som de gjør i sin søketjeneste. Dem som til en hver tid vinner auksjonen på ulike søkeord, altså betaler mest, vil bli belønnet med synlighet i resultatet etter et søk. Dette tror jeg Google vil gjøre med kartene også. Altså blir ikke alle som betaler synlige, men dem som betaler mest. Derfor tror jeg Google vil vokte seg vel for å besudle kartene sine med sjenerende mye reklame. Jeg tror heller at det vil være betalingsvilje for fullstendighet, detaljer, og ikke minst at kartet er oppdatert.

Vil allikevel tro at Drammensere ikke vil kalle bybroen for en detalj. Dette er nok en mangel som vil bli rettet med "map maker", av noen som jobber gratis for Google.

Død over rastertiles

Forhåndsgenererte kartbilder (tiles) som brukes av Google, Microsoft og alle andre Web-GIS leverandører, har vært den dominerende kartløsningen på web i mange år. Forhåndsgenererte kartbilder var en smart og svært vellykket løsning da (ca. 2004), men vi ser nå at datidens begrensninger er i ferd med å endres. Er det tid for en forandring i tilnærmingen?

Vi i Norkart brukte for en god stund tilbake vektordata i vår web-løsning. Til det brukte vi SVG. Vi oppdaget etter hvert at nettlesere hadde dårlig støtte for vektorgrafikk. Datidens javascriptmotorer i nettlesere var også i forhold til i dag umodne. Det var derfor en svært god ide når vi bandt oss til faste tegneregler, faste rekursive ruter, i faste målestokker. Dette utgjorde tiles, som sammen med caching ga utrolig respons. Dette gikk, og går, lynraskt.

Fra et brukerperspektiv er slike forhåndsgenererte tiles bare bilder - kartbilder. De mangler interaktiviteten som er mulig med vektordata. Faktum er at rastertiles er betydelig større enn sine tilsvarende vektordata. Det betyr en god del når vi vet at andelen av mobil nettrafikk er i ferd med å eksplodere.

Vektordata er bedre tilpasset mobil-plattformen. Dynamisk seleksjon og styling uten kommunikasjon med server er mulig. Det gjør det mulig med interaktivitet ved mouse-over, og visse muligheter for at klienten selv kan bestemme kartografi. I praksis vil en heller ikke være så avhengig av de faste målestokkene som quad-hierarkiet definerer. I tillegg kan vektordata være en brøkdel i størrelse sammenlignet med et tilsvarende raster. Så hvorfor fortsetter vi med raster?

Nei – det blir neppe en død over rastertiles. Dette er godt til masse. Men med nye muligheter, spesielt med html5, nye gode ideer, og økt ønske om interaktivitet, tror jeg rastertiles vil bli supplert med vektordata om ikke lang tid!

WMS cascading i Geoserver 2.1 beta

Har brukt litt tid på å teste betaversjonen av GeoServer 2.1. Denne har nå ny funksjonalitet for ”WMS-cascading”, og er derfor spent på den nye versjonen.

En ”cascading-WMS” er en web-kart-server som kan lese andre WMS og vise lag fra dem. Den kombinerer altså data fra flere WMS-kilder i ett enkelt bilde. Dette forenkler funksjonalitet i klienten, da den kun behøver hente data fra en kilde. Ved å sentralisere funksjonalitet slik at en reduserer behov for funksjonalitet i klienten har mange fordeler:

Ytelse: En ”cascading-WMS” kan øker ytelsen ved at båndbredden reduseres. Mindre data ved flere lag/forespørsler/kart fra ulike servere, for eksempel på mobile terminaler. En slik cascading-WMS kan også caches.

Bildeformater: Noen WMSer støtte bare ett eller kanskje to bildeformater. Dersom en cascading-WMS støtter mange formater, gir det muligheten til å formatere bildene fra den eksterne serveren til det som var forespurt av klienten.

Koordinatsystem: Mange WMSe vil bare støtte et par koordinatsystem. Det er viktig at alle kartforespørsler returnerer data i samme koordinatsystem slik at hvert returnerte kart kan tegnes sammen på klienten. Dersom en cascading-WMS håndterer transformasjon på vegne av klientapplikasjoner, slipper klienten funksjonalitet for dette.

Datasikkerhet: WMS-kilder fra ulike forvaltere i samme hovedorganisasjon ønsker ofte å presenteres kartdata transparent sammen. Det er naturlig at casacading-WMS tilbyr dette. I tillegg kan tilgangskontroll sentraliseres. Ved en løsning som baserer seg på flere WMS-kilder med ulik tilgangskontroll, vil en cascading-WMS kunne håndtere detaljert og ulik tilgangskontroll for alle datakildene på et nivå utenfor klienten. En nyttig funksjon kan være å tilgjengeliggjøre en WMS på et begrenset intranett, ved å sette opp en casacading-WMS i DMZ som fungerer som en proxy.

SLD: Når flere WMS kilder skal settes sammen bør det kartografiske utrykket tilpasses bruken og tegneregler justeres slik at det gir et homogent uttrykk. Flere WMSer begynner nå å støtte OGCs Style Layer Descriptor (SLD) spesifikasjonen som tillater klienten til å definere kartografiske tegneregler. Også denne funksjonaliteten kan sentraliseres og løses av casacading-WMS.

Erfaring med GeoServer 2.1

Så hva er da erfaringen med den nye funksjonen for er WMS cascading i GeoServer 2.1?

Først og fremst, det er svært enkelt å sette opp. Når en går inn i GUIen for å opprette en ny ’Store’ eller source, velger en bare ’Cascades a remote Web Map Service’. Så å legge til en WMS er rett frem. Men dersom du skal sette sammen i ’layer-groups’ har jeg møtt motstand.  Jeg skal ikke legge skjul på at versjonen står frem som en ’beta’ og det programmet kaster en del exceptions uten hint om hva som er galt. I tillegg mangler dessverre denne versjonen mye av funksjonaliteten som er så super med cascading-WMS, bla SLD, Bildeformat (kun png støttes), Ren proxy-modus, og støtte for sikrede eksterne servere og servere med tilgangsbegrensninger.


Så da er det vel kanskje bedre å bruke tiden på map-server?

Kilder:
http://geoserver.org/display/GEOS/GSIP+47+-+WMS+cascading
http://geo-solutions.blogspot.com/2010/10/wms-cascading-in-latest-geoserver.html

Smidig synkronisering av geodata - GeoSynkronisering

GIS-analytikere bruker mye tid på import, eksport, filkopiering, FTP, og diverse formatkonverteringer, i tillegg til andre trivielle oppgaver ifm ajour-rutiner. Folk med dyp GIS-kompetanse er en knapp gode, og dette er helt unødvendig.

Norge digitalt har ettertraktet gull 

Norge digitalt består av 602 parter som har etablert et nasjonalt datagrunnlag. I perioden 1992 -2002 ble det brukt over 2,4 milliard kr på etablering av basis geodata i Norge (Stortingsmeld 30, 2002), og samlede kostnader for 2009 kom på 38 mill (årsrapporten for ND). Bruken av geodata i den offentlige forvaltningen har hatt en betydelig økning de siste årene. Datasettene er under kontinuerlig utvidelse. Disse dataene er gull verd, og mange vil ha dem.

Lokale data

I det store forvaltes data nær kilden til der endringene oppstår, noe som er med på å sikre kvaliteten. I svært mange oppgaver er det viktig at data er oppdaterte. Mye av bruken krever avanserte verktøy som overlay, buffer og avanserte søk. Disse verktøyene brukes på datasett som dekker store områder, og ofte kan være krevende å utføre. Dette er noen grunner til at det ikke er mulig å basere seg på ett sentralt datasett, og å bruke teknologier som WFS for å gi distribuert tilgang. Geodata representerer en betydelig datamengde og effektiv bruk av datagrunnlaget tilsier derfor at det må benytte kopibaser i det daglige arbeidet. Norge bruker i dag store ressurser på å etablere slike lokale kopier. Vi trenger derfor at stedfestet informasjon må flyte lett mellom ulike programvareplattformer, forvaltningsnivåer, fagmiljøer og landegrenser.

Løsning

I Kartverkets matrikkelsystem finnes et grensesnitt (EndringsloggAPI) som gjør det mulig å etablere lokale matrikkelkopier. Dette er etablert i de aller fleste kommuner i dag. La oss bygge videre på denne ideen, og tenker seg den samme tekniske løsningen:

1. Kopi spør original om data (bruker, passord, oppgave, siste transaksjon)
2. Originalen lager datasettet som etterspørres
3. Datasettet overføres til kommune
4. Data legges inn i kopiarkiv
5. Kopi tar vare på siste vellykkede transaksjonsnummer 

En får dermed et system som automatisk sikrer at når nye data kommer til, data endres, eller data slettes, oppdaterer kopidatasettet.

Matrikkelen har kun en original, og alt annet er bare kopier. Men i det generelle tilfellet med kartdata, har vi et mye mer komplisert miljø med ulike originaler ulike plasser. Noe data ligger originalt i landets kommuner, noe hos Kartverket og noe hos de andre norge digitalt partene. Og noen ønsker tilgang til alle andres data.

Bruk

En kan dele opp bruken av geosynkronisering i noen forskjellige bruksegenskaper. Lokal kopiering: Kopiering til andre baser i samme organisasjon. En får da automatisert to identiske arkiver som er ajour. Eksempel: Kopiere data til DMZ for å gjøre dem tilgjengelig i en web-innsynløsning. Subset: Kopibase er et geografisk subset av originalbase. Det muliggjør synkronisering av data innenfor polygon. Eksempel: Landsdekkende originaldata kopieres til kommunedekkende kopidata. Geografisk union: Kopibase henter data fra flere kilder. Dette krever at to objekter aldri må aldri ha lik ID. Denne utfordringen kan løses med en global ID. Eksempel: kommunedekkende originaldatakilder kopieres til Landsdekkende kopidata. Tematisk union: Kopibase henter data fra flere tematiske kilder. Eksempel: Bygg og tiltak samles i samme arkiv. Konvertering: Data konverteres fra et dataformat til et annet. Utløser: Behandlende sak-systemer lytter etter spesielle endringer i geodata. Eksempel: Midlertidig brukstillatelse / Brukstillatelse skal utløse en handling på VA (Betale vannavgift). Et annet eks er oppdatering av cachede data (tiles).

Disse bruksegenskapene kan selvfølgelig kombineres. Eksempel: To kommuner forvalter plandata for hver sin kommune i hvert sitt GIS-system. Fylkeskommunen har et tredje system som lytter på endringene fra kommunene og har et kopidatasett som inneholder t oppdaterte data fra kommunene helt uten manuelle operasjoner.

Standarder

Den kanskje viktigste forutsetningen for å få til dette er en felles standard for kartdata. Her er Norge heldige med SOSI. Men vi savner en form for digital utveksling av denne standarden, altså et format for objektkatalogen. Men når denne er laget, kan en også tenke seg funksjonalitet for å synkronisere objektkataloger. Denne problemstillingen utløser flere interessante problemstillinger, som for eksempel en meldingstjeneste som sier fra når formatet er så forandret at en ny full etablering er nødvendig.

En smidig automatisk synkronisering av geografiske data vil bidra til at brukere skal få enkel og hurtig tilgang til de beste geodataene, at samarbeid om dataetablering og datadeling kan gjøres på en standardisert form, redusere manuell forvaltning av kopidata og realisere visjonen Norge digitalt!

HarassMap

Ser at i Egypt lages nå en kart-app for "håndtere" seksuell trakassering av kvinner. De må tåle regjeringens labre interesse får å gjøre noe med problemet. Den nye applikasjonen, kalt HarassMap, vil oppfordre kvinner å umiddelbart rapportere tilfeller av seksuell trakassering gjennom tekstmeldinger. Ofrene vil få et svar som tilbyr støtte og praktiske råd, og rapportene vil bli samlet inn og presenteres i et større kart over hotspots for trakassering.

Tegnforklaringen på kartet:

• touching
• verbal
• catcalls (plystring) 
• oogling (stirre)
• stalking (forfølging)
• indecent exposure (usømmelig eksponering)

Om man skal følge media vil det være fortettet med punkter rundt toppidretts-senteret og universitetet i Oslo. Er allikevel ikke overbevist om at vi trener et slikt kart i Norge.

Dessuten kjenner jeg folk som helt sikkert vil oppsøke slike steder fordi det representerer mer enn mulighet enn en trussel!

Kilde: http://mobileactive.org/harassmap-plan-track-sexual-harassment-egypt

Geospatial Revolution Project - Hvordan vi kom hit vi er nå?

”Geospatial Revolution Project” har laget første episode av i alt fire planlagte filmer. I den første episoden vises en interessant presentasjon av Geo-historien med en tidslinje. Episoden gir en morsom og informativ titt på historien til GIS-teknologi med beskrivelser gitt av et knippe av den amerikanske industriens ledere: Michael Jones (Google), Chris Pendleton (Microsoft), og Jack Dangermond (ESRI).

Se mer på http://geospatialrevolution.psu.edu

Geofencing

Det finnes mange ”geo”-termer. Dagens term er ”geofencing”. Et geo-gjerde er en virtuell perimeter for et reelt geografisk område. Et geo-gjerde kan være dynamisk generert - som i en radius rundt en punkt, eller et forhåndsdefinert polygon. Når "gjerde" er satt opp skal aksjoner utføres, basert på brukernes beliggenhet i forhold til gjerdet. 


Noen eksempler til hjelp for å forstå det grunnleggende konseptet på bruk av gefencing:

• Din lystbåt seiler ut av oslofjorden, og du får en SMS som gjør deg oppmerksom på dette.
• Varsling til forelder når et barns mobil har forlatt skolens område.
• Gi melding når du kommer nærmere enn 200 m fra en definert venn.
• Sauen går utenfor et virtuelt gjerde og får et lite støt, og holder seg i definert område.
• Vokte sin demente kone

En bevegelig enhet kan sammenlignes med et forhåndsdefinert punkt eller polygon (eks butikk, skolekrets). Punktet eller polygonet kan også oppstå dynamisk (eks: trafikkkork, annen mobil venn). En aksjon kan enten utløses i det den mobile enheten kommer inn i området eller går ut av det. Aksjon kan være SMS, E-post eller å utføre et webservice-kall for en annen applikasjon.


Et eksempel på en applikasjon som har implementert geofence er Google Latitude. Dette er en funksjon en kan aktivere dersom en har google map på telefonen sin. Under kan du se hvor jeg er nå. Om du er en kvikk leser ser du jeg er på sofaen hjemme, men ikke lenge, plutselig er jeg på frifot og frisk som en fisk!

2010.10.20:

TU skriver i dag om "NoFence" som har utviklet en klave til dyr. Den skal brukes på beitedyr, og klaven vil pipe når dyret kommer nær det virtuelle gjerdet, og gir støt dersom det går over:
http://www.tu.no/it/article260879.ece

Brukergenerert innhold

Crowdsourcing er en distribuert modell for problemløsning og produksjon. Problemer blir kringkastet til en ukjent gruppe, og disse bidrar til å løse oppgaven i form av åpen samtale om løsninger. Brukerne, også kjent som publikum, bruker internetteknologi for samhandling. Dette baserer seg altså på en form for nettbasert samfunn.

Det kanskje mest kjente eksemplet er Wikipedia. Men også innen GIS er dette som tidligere nevnt et velkjent konsept. Google har sin ”Map Maker” som er tilgjengelig i mange land. Navtech, som ble kjøpt opp av Nokia, og leverer kart til bla Garmin, har sin ”map reporter”. Tomtom, som kjøpte TeleAtlas, kaller sin tjeneste Map-Share. Dette er eksempler på aktører som har funksjonalitet for at publikum kan supplere disse datasentrene med informasjon selv. Dette gjelder både bidrag av tradisjonelle kartdata, men også andre stedbundne data som 3D-bygg og temporære data som veghindringer og trafikkinformasjon. Et annet eksempel på crowdsourcing er en Android App som bruker kameraet og GPS for å bestemme synlighet og dermed luftforurensning hvor brukere samler data om luftforurensning (virker bare på solfylte dager ?:-) ).

Den mest kjente globale brukergenererte kartet er OpenStreetMap (OSM). Det spesielle med OSM er at hele datasettet er åpent og tilgjenglig som vektordata. OSM baserer seg på tradisjonelt brukergenerert innhold fra over 200.000 registrerte brukere, men har også fått tilgang til data fra private og offentlige dataeiere. OSM har verktøy for innsamling og dokumentert standardisert koding. Det er flere aktører som tilgjengeliggjør dataene i ulike applikasjoner og teknologier.

ITO har laget denne animasjonen som viser hvordan bidragene til OSM eksploderte sammen med jordskjelvet 12. januar i år:

Hva er fordelene med OpenStreetMap? Billig, publikum gjør dette gratis. Raskt, webapplikasjon muliggjør umiddelbar publisering. Tilpasset brukerne, data hvor brukere har interesser samles/oppdateres først. Merkevarebygging, brukerne får en følelse av fellesskap og eierskap gjennom bidrag og samarbeid som motiverer og gir en form for status.

Dessverre erfarer vi en del ulemper med OpenStreetMap. Et stikkord her er ”varierende”. Bakgrunnen for dette er at det er et stort sprik i kvaliteten. Grunnen for dette er at kildene er svært ulike. Posisjonsnøyaktighet: Dette er trolig den mest åpenbare aspektet av kvalitet og vurderer hvor godt koordinatverdien på et objekt i databasen forholder seg til virkeligheten på bakken. Mye av dataene er samlet med sporlogg fra håndholdte GPS slik at kvaliteten her ofte er 6-10m. Fullstendighet: Dette er et mål på mangel på data, det vil si hvor mange objekter som forventes å finnes i databasen, men mangler samt overflødig data som skal ikke være inkludert. Med andre ord, hvor omfattende dekning av reelle objekter er. Egenskapsnøyaktighet: Objekter i en geografisk database er ikke bare representert ved sine geometriske form, men også av flere attributter. Logisk konsistens: Topologisk korrekthet betyr at for eksempel vegnettet er kodet rett slik at det skal kunne brukes til ruteberegning. Temporal kvalitet: Dette er et mål på gyldigheten av endringer i databasen i forhold til den virkelige verden endringer og også hastigheten på oppdateringer. En siste ulempe er at vi fra Wikipedia vet at det dessverre er mulig for ondsinnede å sabotere dataene ved å slette korrekt informasjon, redigere det feil, og til og med legge inn fullstendig feil data.

Som en oppsummering vil jeg peke på varierende fullstendighet, nøyaktighet og kvalitet på egenskaper. I figuren ser en det samme kartutsnittet på OpenStreetMap, GoogleMap og WEB/ATLAS. Her ser vi godt hvor stor forskjell det er på fullstendighet og innhold. Spørsmål for hva som er ”godt nok” slår en umiddelbart. Kan et kart med noe mer varierende innhold være godt nok til mitt bruk? Problemet er at et så sentralt datasett som veg er så varierende, går det på troverdigheten løs. En bruker vil fort gi opp kartet og oppfatter kartet som lite pålitelig.

Kilder: Vurdering av OSM datakvalitet: http://povesham.wordpress.com/2008/08/07/osm-quality-evaluation/

GIS i skyen

Mange sammenligner paradigmeskiftet når en gikk fra enkeltmaskiner til server-klient arkitektur med skiftet til "cloud-computing". Typiske cloud computing tilbydere leverer vanlige applikasjoner på nettet. Disse applikasjonene får du tilgang fra en annen webtjeneste feks via en nettleser, mens programvaren og data er lagret på servere (i skyen). Cloud computing leverer teknologisk funksjonalitet på forespørsel som en tjeneste via Internett. I stedet for den klassiske databehandlingsmodell (operativsystem pluss programmer med filer og datalagring), består "skyen" av tjenester, data-innhold og virtuelle maskiner. Med andre ord trenger du ikke kjøre programvare og lagre data lokalt på datamaskinen din, men logger inn og bruke systemet i skyen. I tillegg til cloud computing på det offentlige internettet, kan det samme mønsteret gjennomføres innenfor en mindre, sikrere privat sky.

Cloud computing fremstår som en viktig teknologitrend i nesten alle bransjer, inkludert GIS. Slik vi kjenner Bing maps og Google Maps er dette typiske tjenester i skyen. Norkart Geoservices bidrag her er WEB/ATLAS. Og GIS passer godt i skyen: Data er kompliserte, og dataene er store. Med skyen vil en dermed redusere kompleksitet som krever spesiell og knapp kunnskap. I tillegg reduseres kostnader med driftssentralisering av store datasett. Å komme i gang med en kartapplikasjon vil startkostnadene også være mindre ved å leie tjenestene som for eksempel kart-tiles, javascript-basert bibliotek, adressesøk og ruteberegning som WEB/ATLAS tilbyr.
Det stilles forventninger til slike GIS-tjenester i skyen. For det første trengs gode kart. Vikitige stikkord her er: Detaljert kart, og i Norge mer detaljert enn gigantene Microsoft og Google tilbyr. Oppdatert kart, spesielt for veier, adresser, eiendommer og bygg forventer publikum kort oppdateringsfrekvens. Ulike tema, til ulike tjenester trengs ulike presentasjoner av kartet for å oppnå så god kommunikasjon som mulig. For det andre trengs gode tjenester. Eksepler på dette er eiendomssøk, adressesøk, invertert adressesøk (hvilken adresse gjelder for en koordinat), og ruteberegning.

Temaklientene til Norkart Geoservice representerer en type sky-applikasjon. Her driftes tjenester, data og applikasjoner på serverfarmer. For mange brukere vil dette gi en mer effektiv løsning for å opprettholde infrastruktur, og for deres data uten kostnad med å administrere maskinvare. I temaklientene gis tilgang på et rikt, detaljert og oppdatert kartgrunnlag, langt bedre enn hva Google og Microsoft leverer. Temaklientene er fleksible etter hvilket tema kunden trenger å belyse, samt skalerbart til å tåle fremtidige krav. Prismodellen er også enkel, hvert fall så lenge kunden er medlem av Norge Digitalt.

SQLite og SpatiaLite

SQLite er en liten frittstående database. SQLite krever ingen konfigurasjon, ingen server, og kan integreres i andre programvarepakker. SQLite er godt utprøvd og mye brukt, og brukes bla av Mozilla Firefox, Skype, Symbian smarttelefoner, iPhone, php-webservere, og Mac computers.

SpatiaLite er romlig utvidelse SQLite. Den støtter OGC Simple feature, SQL-SF (WKT, WKB) med romlige datatyper og funksjoner. Basen har romlige indekser, og et SQL grensesnitt,som støtter romlig spørringer. I tillegg er det støtte for nettverkstopologi og lagring av rasterdata. Biblioteket er skrevet i C, og baserer seg på GEOS biblioteket.

Det spesielle med en slik database er at alt lagres i en fil. Også metadata lagres. I motsetning til andre databasesystemer kreves ingen installasjon, og ingen server. Med siste versjon (3,7) kan lesing og skriving gjøres samtidig.

Det er ingen tilgjengelig benchmarking av ytelsen til SpatiaLite, det ville være interessant!

Shape er på den internasjonale arenaen en defacto standard på "GI-data-fil", og brukes mye til datautveksling. Geo-miljøet trenger et alternativt, åpent, format som ikke er under kontroll av et enkelt selskap.
SpatialLite er åpenbart en alternativ kandidat, men bare dersom endringene til formatet gjøres i samarbeid med alle forbrukere og dokumenters. Så langt har formatet endret seg mer eller mindre på innfall av SpatialLite utvikleren. Dette vil gjøre resten av geo-miljøet til å være uvillig til å bruke utviklingsinnsats på å støtte den. Det er en stor mulighet her for SpatialLite å bli det sentrale formatet for hele åpen kildekode-miljøet, men det vil kreve at SpatialLite teamet gi opp litt kontroll til resten av miljøet.

Kilder:
http://slashgeo.org/2010/09/15/FOSS4G-2010-Notes-SpatiaLite-Shapefile-Future
http://www.gaia-gis.it/spatialite/

Teknologien bak StreetSide i Bing Maps

Geodeter, GIS-programmerere og ikke minst Fotogrammetrister!
Kutt ut Skavand i kveld, se heller dette programmet om hvordan StreetSide lages i Bing Maps.

Her gis en teknisk gjennomgang av hva som ligger bak av datainnsamlig, prosessering, og presentasjon for å oppnå Streetside brukeropplevelsen i Bing Maps.

Kan ikke si annet en at dette er avansert og imponerende.

http://ecn.channel9.msdn.com/o9/ch9/2/5/5/6/4/5/StreetSide_ch9.wmv

Brukergenererte kartdata

OpenStreetMap-prosjektet – et helt brukergenerert verdenskart, opprettet for å tilby en åpen kildekode-alternativ til tjenester som Navteq og TeleAtlas. På mange måter likt med oppslagsverket wikipedia. Det er mange eksempler på både grove feil og ufullstendighet der. Jeg husker da jeg først så OSM, da tenkte jeg, kan "bruker-genererte kart noensinne virkelig konkurrere med de store gutta?" Det viser seg at spørsmålet er overflødig - de store gutta gjør allerede det. For eksempel Google og TomTom.

Er dette en kompensasjon fordi kartdata er dyre? Kartlegging av kart med homogen kvalitet er dyrt, hvor mange ganger skal det gjøres parallelt?

Spørsmålet er om slikt brukergenerert innhold kan bli bedre på: Nøyaktighet, Pålitelighet, Fullstendighet, Troverdighet og Standardisering. Dette er viktige forhold siden høy kvalitet på kart bidrar for bedre sikkerhet og generelt bedre samfunnsøkonomi.

Jeg er fremdeles skeptisk

Nå går det rundt for Google

Ser ikke helt vitsen, men nå lager Googel tiles med rotert tekst...

Pokker skal man med det, nord skal da være opp! Er det jeg som er gammeldags eller?

Googles "Transit Layer"

Google legger til "Transit Layer" for offentlig kommunikasjon


Leser på google-latlong.blogspot.com at Oslo er en av byene som er med av i alt 59 byer.


Kanskje ’transport’ også kan være et populært datasett? Ja ,ja, men rutetabellen er viktig. Men det som mangler når en står i -11‘C er hvor bussen egentlig er. Dette kommer sikkert aldrid Google opp med et API for.