Bærbar kartleggingsplattform

Forskere fra MIT har utviklet et bærbart kartleggingssystem som lager et digitalt kart over brukerens miljø. Kanskje er dette løsningen på å lage billige innendørskart?

Enheten er utstyrt med flere teknologiske sensorer for kartleggingen. Plattformen består av GPS, laser, gyro, akselerometere, barometer og kamera. Laseren måler avstander til veggene i en 270° sektor. Laseren er stabilisert/korrigert med gyro. Akselerometrene måler hastigheten til personen. Et barometer måler endringer i lufttrykk som brukes til å justere for når personen går fra en til en annen etasje. Informasjonen hentet fra kameraets bilder sammenlignes mot sensordataene for å kontrollere at det digitale kartet blir riktig.

Prototypen er litt klumpete med utstyr både på magen og i en ryggsekk, men det hevdes at dette vil få plass i en kaffekopp dersom det kommersialiseres.

Kilder:
http://people.csail.mit.edu/mfallon/?page_id=71
http://www.technologyreview.com/article/508206/cartography-on-the-fly/

Strømgjerrig GPS i mobiltelefon

Microsoftforskere har redusert strømforbruket til GPS på mobiltelefoner med en faktor på tre, ved bruk av sky-tjenester.

Mange mobil-apper trenger en posisjon. Det kan være for å vite hvor et bilde tas, for innsjekking, å finne nærmeste bensinstasjon osv. De tre mest nedlastede app-kategoriene er sosiale apper (Facebook, Twitter, Instagram etc) kart-apper (Kommunekart, Google maps) og værvarlings-apper (for eksempel Yr og Storm). Alle disse nevnte appene bruker telefonens posisjon. 

Problem

Det er flere forhold som gjør at GPS-chipen er krevende for smarttelefoner. GPS er den funksjonen som krever mest energi, og derfor er GPS det som tømmer mobiltelefonbatteriet mest effektivt. Når telefonen skal beregne posisjonen trengs informasjon om satellittbanene. Denne informasjonen sendes via GPS-signalet. Men overføringen av denne informasjonen går ikke fortere enn 50 bps. Derfor tar det 30 sekunder å motta satellittbanene. I tillegg trengs en kraftig CPU for utjevning av posisjon.

Mulighet

Det er flere forhold som kan utnyttes for å få posisjon uten å bruke så mye strøm:

• Mye av informasjonen som trengs for å beregne posisjonen finnes andre kilder, for eksempel sentere som beregner og leverer nøyaktige satellittbaner som en web-tjeneste.
• Svært ofte vil mobil-appene ikke trenge posisjon på sekundet, men kan få denne litt senere. 
• Lagring av rå GPS-observasjoner er billig på smarttelefoner, sammenlignet med prosessorkraft.

Metoden

Telefonen samler GPS-data bare noen få millisekunder, og merker observasjonsdataene med et omtrentlig tidspunkt. Dette sendes senere til en web-tjeneste med mye høyere prosessorkraft, og med tilgang til presise satellittbanedata og en terrengmodell. Serveren beregner telefonens posisjon, og returnerer denne til telefonen. 

Prototypen som er utviklet av Microsoft er skrevet i C#, og kjører i Microsofts skyløsning Windows Azure. Resultatene viser at viser at nøyaktigheten blir noe dårligere enn kontinuerlig GPS (sigma=34m, 3sigma=42m), men pga meget kort observasjonstid (10ms) oppnås en dramatisk reduksjon i strømforbruk (3x).

Å redusere strømforbruket vil ikke bare øke batteritiden på smarttelefoner og nettbrett, men også kunne gjøre det praktisk mulig for andre enheter å bruke GPS-funksjonalitet, inkludert sensorer med lavt batteri kapasitet som for eksempel tracking av biler, mennesker og dyr.

Kilder:

http://www.technologyreview.com/news/509176/cloud-powered-gps-chip-slashes-smartphone-power-consumption/

http://research.microsoft.com/apps/pubs/default.aspx?id=172624

UAV for lokal oppmåling og fotogrammetri

Norgeodesi nå leverer et system basert på et selvflygende isoporfly. Landmåleren, eller fotogrammetristen definerer området en skal fange data i ved at det markeres i et kart. Så sendes flyet opp med en katapult. Så er det bare å overvåke flygningen, og etter at flyet har landet er det bare å la programvaren beregne og produsere ortofoto og terrengmodell. Systemet skal være en mellomting mellom landmåling og fotogrammetri, sikkert noe som er interessant for anleggsbransjen.

Systemet kalles Gatewing X100, og er blitt en del av Trimble porteføljen. Systemet er bygget rundt en AUV som er 100cm bred, 2 kg lett, og reklamen skryter av at det kan brukes i alle vær og i vind opp til 60 km/t. Vil tro at best bilder tas i godt vær. Produktet er høyoppløselige ortofoto og en overflatemodell. Standard flyhøyde er 150m over bakken, som gir 5cm oppløsning i bildene, og 15 cm nøyaktighet på terrengmodellen.

I utgangspunktet burde vi ventet lenge på dette. Teknologien har vært moden en stund, men nå har altså noen flinke Belgiske ingeniører satt dette sammen og tunet det. Men de har sikker støtt på masse spennende problemer. For eksempel fysisk utforming av flyet, automatisk kontroll av flyet, navigasjon, kamerateknologi med kalibrering, bildematcing, osv. Jeg håper Geodesidagene 2012 får dette med på agendaen, og at en ekspert fra utviklingsteamet kan presentere noen av de faglige utfordringene. Da kommer jeg på Geodesidagene!

Kilder:
http://www.youtube.com/watch?v=1exXigGLm64 
http://www.bygg.no/2012/06/89990.0 
http://www.gatewing.com/

http://www.r-pod.ch/en/

http://www.sensefly.com/applications/mapping

C3 kjøpt

Nå meldes det at C3 er kjøpt opp for 1 milliard kroner. En anselig mengde penger. Men hvem er kjøperen?

C3 modeller genereres med lite menneskelig inngripen. Først tar et fly utstyrt med en spesiallaget pakke av profesjonelt digitalt speilreflekskameraer flyfoto. Det tas en enorm mengde bilder med stor grad av overlapp. Jeg mener å huske at det et hvert punkt må dekkes av minst 24 bilder. Dette trengs for en full bygging av 3D flate. Teknologien er hemmelig, men her benyttes nok en godt kalibrert kamerarigg, god orientering av bilder, og bilde-matching. Egentlig en maskintolkning, akkurat som hjernen vår bruk stereosyn for å produsere et rikt detaljert 3D modell. Deretter rendres modellen med bilder av byens.

Film som viser Oslo (i Norge :-)). Dette var et av de første prosjektene C3 gjorde.

Dessverre vet vi ikke hvem som har kjøpt C3 Technology, men de har i hvert fall mye penger tilgjengelig. Ettersom hjemmesiden til C3 er lagt ned, virker det som kjøperen har bruksområder for teknologien utover bare å forsyne seg med utviklere og et en SDK.

Dette åpner opp for en av mange selskaper, men med en slik sum er det klart tankene går mot en av de store: Apple, Microsoft eller Google. Her er det åpent for spekulasjoner. Av disse er Apple en god gjetning, bla fordi de trenger en karttjeneste istedenfor google maps i iOS.
En annen gjetning kan være Nokia. De har akkurat lansert en beta versjon av Ovi-maps der C3 er integrert. Her kan det også tenkes at Microsoft kan være en samarbeidspartner.

Det går også rykter om at en taus delegasjon har vært i Norge i denne sammenheng for presentasjon… Men ettersom de ikke snakket, vet vi ikke hvilket land de kom fra.

Bittesmå gyroer til posisjonering

Israelske militære har laget hva som sannsynligvis er den minste gyroen til nå, så lite som et riskorn (1x1mm). Gitt posisjon innimellom kan gyroer, som er følsomme nok, integrere bevegelser over tid slik at posisjon, for eksempel i tuneller hvor GPS-signal mangler, kan beregnes.

Teknologien baserer seg på ekstremt små ringlasere. Slik teknologi har historisk hatt en solid militær forankring, men med større fokus på posisjonering generelt, og til bruk i elektronikk for massemarkedet, blir dette mer tilgjengelig for mannen i gata. Først og fremst ser vi slikt i smart-telefoner. Men når treghetsnavigasjonsenheten (INS) blir så liten, vil vi kunne fantasere om navigasjon i menneskekroppen!

Kilde: http://scienceblog.com/39086/a-tracking-device-that-fits-on-the-head-of-a-pin/

Galileo blir dyrere og dyrere, og Norge er med

Galileo er et planlagt satellittnavigasjonssystem. Systemet skal omfatte 30 satellitter og er Europas svar på USAs GPS. Galileo-systemet forventes å levere svært nøyaktige posisjoner når det en gang kommer i drift. De to første Galileo-satellittene vil sendes opp i tredje kvartal 201, og prosjektet forventes å være endelig ferdig i 2017/2018 - 10 år senere enn opprinnelig planlagt.

Første gang jeg snakket om Galileo, i 1999, husker jeg at prosjektet var kostnadsberegnet til 24 milliarder kroner, og det skulle være operativt 2008-2010. I 2008 var estimatet 28 milliarder og ferdig 2013. Nå melder Der Spiegel at det vil koste ytterligere 14 milliarder, og ytterligere forsinkelser må påregnes. Kostnadene tilsvarer 42 Lærdalstunneler. I andre uoffisielle måleenheter tilsvarer Galileo 4,2 Gardermobaner og 10,5 Operahus. Sammenlignet med slike uoffisielle måleenheter som oppsår i mediesammenheng, synes ikke jeg dette er mye for et moderne, redundant satellittnavigasjonssystem.

Norge er en viktig deltaker i Galileo-programmet

Norge har helt fra 1987 vært involvert og bidratt teknisk og økonomisk til utbyggingen av prosjektet. Nå har Norge undertegnet en formell samarbeidsavtale, som sikrer mer aktivitet. To viktige bakkestasjoner er lokalisert på norsk territorium: en på Svalbard og en i Antarktis. En tredje er planlagt på Jan Mayen. Dette skal vi være stolte av, og jeg håper norsk industri, kompetanse, og universiteter nyter godt av dette.

Les mer om Galileo på ESA (European Space Agency) sine hjemmesider.

Navigasjonsbrille

Prototype på et personlig navigasjonssystem du kan ta på deg. Det hele er en brille som er utstyrt med GPS, gyro, lamper (LEDs), og en computer. På innsiden av innfatningen viser noen lamper koder som viser hvilken vei du skal gå.



Jeg får litt assosiasjon til artige Aukrust-tegninger. Når du tar på deg slike briller ser du ut som du "er" fremtiden. Dette kan muligens brukes som et statussymbol for å vise tilhørighet som tekno-dings-entusiast. Hvem vet, kanskje vi hiver linsene og går med slike navi-briller om noen år?

Geospatial Revolution Project - Hvordan vi kom hit vi er nå?

”Geospatial Revolution Project” har laget første episode av i alt fire planlagte filmer. I den første episoden vises en interessant presentasjon av Geo-historien med en tidslinje. Episoden gir en morsom og informativ titt på historien til GIS-teknologi med beskrivelser gitt av et knippe av den amerikanske industriens ledere: Michael Jones (Google), Chris Pendleton (Microsoft), og Jack Dangermond (ESRI).

Se mer på http://geospatialrevolution.psu.edu

Geodeter er gull verdt!

Til min store glede ser jeg at Aftenposten endelig har skjønt hvor viktige Geodeter er for vårt samfunn og felles økonomi. Da delelinjeavtale mellom Norge og Storbritannia skulle sluttforhandles i 1964, kunne en kartfeil kostet Norge hele Ekofisk-feltet, og dermed milliarder av kroner i oljeinntekter.


De oppdaget at det sydligste punktet lå nesten 13 kilometer nærmere norsk kyst enn britisk. I tillegg fant de ut at partene hadde brukt feil kart når de skulle beregne midtlinjen. Enten hele eller deler av Ekofisk-feltet ville blitt tatt fra norsk side om ikke feilen hadde blitt oppdaget. Det var altså ikke småpenger geodetene på Kartverket skaffet den norske staten gjennom arbeidet med sine kontrollberegninger. I regjeringsdokumenter fra 1984 ble verdien av arealet i grensetraktene langs midtlinjen vurdert til at én meter endring av grenselinjen tilsvarte 18 millioner kroner i olje- og gassinntekter. Hvilket betyr 18.000 pr mm!


Jelstrup skal ha søkt om å få 1000 kroner i overtid for arbeidet, som Kartverket fakturerte UD 1500 kroner for. Det ble han nektet.


Kilde: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3809303.ece