Brukergenerert innhold

Crowdsourcing er en distribuert modell for problemløsning og produksjon. Problemer blir kringkastet til en ukjent gruppe, og disse bidrar til å løse oppgaven i form av åpen samtale om løsninger. Brukerne, også kjent som publikum, bruker internetteknologi for samhandling. Dette baserer seg altså på en form for nettbasert samfunn.

Det kanskje mest kjente eksemplet er Wikipedia. Men også innen GIS er dette som tidligere nevnt et velkjent konsept. Google har sin ”Map Maker” som er tilgjengelig i mange land. Navtech, som ble kjøpt opp av Nokia, og leverer kart til bla Garmin, har sin ”map reporter”. Tomtom, som kjøpte TeleAtlas, kaller sin tjeneste Map-Share. Dette er eksempler på aktører som har funksjonalitet for at publikum kan supplere disse datasentrene med informasjon selv. Dette gjelder både bidrag av tradisjonelle kartdata, men også andre stedbundne data som 3D-bygg og temporære data som veghindringer og trafikkinformasjon. Et annet eksempel på crowdsourcing er en Android App som bruker kameraet og GPS for å bestemme synlighet og dermed luftforurensning hvor brukere samler data om luftforurensning (virker bare på solfylte dager ?:-) ).

Den mest kjente globale brukergenererte kartet er OpenStreetMap (OSM). Det spesielle med OSM er at hele datasettet er åpent og tilgjenglig som vektordata. OSM baserer seg på tradisjonelt brukergenerert innhold fra over 200.000 registrerte brukere, men har også fått tilgang til data fra private og offentlige dataeiere. OSM har verktøy for innsamling og dokumentert standardisert koding. Det er flere aktører som tilgjengeliggjør dataene i ulike applikasjoner og teknologier.

ITO har laget denne animasjonen som viser hvordan bidragene til OSM eksploderte sammen med jordskjelvet 12. januar i år:

Hva er fordelene med OpenStreetMap? Billig, publikum gjør dette gratis. Raskt, webapplikasjon muliggjør umiddelbar publisering. Tilpasset brukerne, data hvor brukere har interesser samles/oppdateres først. Merkevarebygging, brukerne får en følelse av fellesskap og eierskap gjennom bidrag og samarbeid som motiverer og gir en form for status.

Dessverre erfarer vi en del ulemper med OpenStreetMap. Et stikkord her er ”varierende”. Bakgrunnen for dette er at det er et stort sprik i kvaliteten. Grunnen for dette er at kildene er svært ulike. Posisjonsnøyaktighet: Dette er trolig den mest åpenbare aspektet av kvalitet og vurderer hvor godt koordinatverdien på et objekt i databasen forholder seg til virkeligheten på bakken. Mye av dataene er samlet med sporlogg fra håndholdte GPS slik at kvaliteten her ofte er 6-10m. Fullstendighet: Dette er et mål på mangel på data, det vil si hvor mange objekter som forventes å finnes i databasen, men mangler samt overflødig data som skal ikke være inkludert. Med andre ord, hvor omfattende dekning av reelle objekter er. Egenskapsnøyaktighet: Objekter i en geografisk database er ikke bare representert ved sine geometriske form, men også av flere attributter. Logisk konsistens: Topologisk korrekthet betyr at for eksempel vegnettet er kodet rett slik at det skal kunne brukes til ruteberegning. Temporal kvalitet: Dette er et mål på gyldigheten av endringer i databasen i forhold til den virkelige verden endringer og også hastigheten på oppdateringer. En siste ulempe er at vi fra Wikipedia vet at det dessverre er mulig for ondsinnede å sabotere dataene ved å slette korrekt informasjon, redigere det feil, og til og med legge inn fullstendig feil data.

Som en oppsummering vil jeg peke på varierende fullstendighet, nøyaktighet og kvalitet på egenskaper. I figuren ser en det samme kartutsnittet på OpenStreetMap, GoogleMap og WEB/ATLAS. Her ser vi godt hvor stor forskjell det er på fullstendighet og innhold. Spørsmål for hva som er ”godt nok” slår en umiddelbart. Kan et kart med noe mer varierende innhold være godt nok til mitt bruk? Problemet er at et så sentralt datasett som veg er så varierende, går det på troverdigheten løs. En bruker vil fort gi opp kartet og oppfatter kartet som lite pålitelig.

Kilder: Vurdering av OSM datakvalitet: http://povesham.wordpress.com/2008/08/07/osm-quality-evaluation/

Geodeter er gull verdt!

Til min store glede ser jeg at Aftenposten endelig har skjønt hvor viktige Geodeter er for vårt samfunn og felles økonomi. Da delelinjeavtale mellom Norge og Storbritannia skulle sluttforhandles i 1964, kunne en kartfeil kostet Norge hele Ekofisk-feltet, og dermed milliarder av kroner i oljeinntekter.


De oppdaget at det sydligste punktet lå nesten 13 kilometer nærmere norsk kyst enn britisk. I tillegg fant de ut at partene hadde brukt feil kart når de skulle beregne midtlinjen. Enten hele eller deler av Ekofisk-feltet ville blitt tatt fra norsk side om ikke feilen hadde blitt oppdaget. Det var altså ikke småpenger geodetene på Kartverket skaffet den norske staten gjennom arbeidet med sine kontrollberegninger. I regjeringsdokumenter fra 1984 ble verdien av arealet i grensetraktene langs midtlinjen vurdert til at én meter endring av grenselinjen tilsvarte 18 millioner kroner i olje- og gassinntekter. Hvilket betyr 18.000 pr mm!


Jelstrup skal ha søkt om å få 1000 kroner i overtid for arbeidet, som Kartverket fakturerte UD 1500 kroner for. Det ble han nektet.


Kilde: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3809303.ece

GIS i skyen

Mange sammenligner paradigmeskiftet når en gikk fra enkeltmaskiner til server-klient arkitektur med skiftet til "cloud-computing". Typiske cloud computing tilbydere leverer vanlige applikasjoner på nettet. Disse applikasjonene får du tilgang fra en annen webtjeneste feks via en nettleser, mens programvaren og data er lagret på servere (i skyen). Cloud computing leverer teknologisk funksjonalitet på forespørsel som en tjeneste via Internett. I stedet for den klassiske databehandlingsmodell (operativsystem pluss programmer med filer og datalagring), består "skyen" av tjenester, data-innhold og virtuelle maskiner. Med andre ord trenger du ikke kjøre programvare og lagre data lokalt på datamaskinen din, men logger inn og bruke systemet i skyen. I tillegg til cloud computing på det offentlige internettet, kan det samme mønsteret gjennomføres innenfor en mindre, sikrere privat sky.

Cloud computing fremstår som en viktig teknologitrend i nesten alle bransjer, inkludert GIS. Slik vi kjenner Bing maps og Google Maps er dette typiske tjenester i skyen. Norkart Geoservices bidrag her er WEB/ATLAS. Og GIS passer godt i skyen: Data er kompliserte, og dataene er store. Med skyen vil en dermed redusere kompleksitet som krever spesiell og knapp kunnskap. I tillegg reduseres kostnader med driftssentralisering av store datasett. Å komme i gang med en kartapplikasjon vil startkostnadene også være mindre ved å leie tjenestene som for eksempel kart-tiles, javascript-basert bibliotek, adressesøk og ruteberegning som WEB/ATLAS tilbyr.
Det stilles forventninger til slike GIS-tjenester i skyen. For det første trengs gode kart. Vikitige stikkord her er: Detaljert kart, og i Norge mer detaljert enn gigantene Microsoft og Google tilbyr. Oppdatert kart, spesielt for veier, adresser, eiendommer og bygg forventer publikum kort oppdateringsfrekvens. Ulike tema, til ulike tjenester trengs ulike presentasjoner av kartet for å oppnå så god kommunikasjon som mulig. For det andre trengs gode tjenester. Eksepler på dette er eiendomssøk, adressesøk, invertert adressesøk (hvilken adresse gjelder for en koordinat), og ruteberegning.

Temaklientene til Norkart Geoservice representerer en type sky-applikasjon. Her driftes tjenester, data og applikasjoner på serverfarmer. For mange brukere vil dette gi en mer effektiv løsning for å opprettholde infrastruktur, og for deres data uten kostnad med å administrere maskinvare. I temaklientene gis tilgang på et rikt, detaljert og oppdatert kartgrunnlag, langt bedre enn hva Google og Microsoft leverer. Temaklientene er fleksible etter hvilket tema kunden trenger å belyse, samt skalerbart til å tåle fremtidige krav. Prismodellen er også enkel, hvert fall så lenge kunden er medlem av Norge Digitalt.

SQLite og SpatiaLite

SQLite er en liten frittstående database. SQLite krever ingen konfigurasjon, ingen server, og kan integreres i andre programvarepakker. SQLite er godt utprøvd og mye brukt, og brukes bla av Mozilla Firefox, Skype, Symbian smarttelefoner, iPhone, php-webservere, og Mac computers.

SpatiaLite er romlig utvidelse SQLite. Den støtter OGC Simple feature, SQL-SF (WKT, WKB) med romlige datatyper og funksjoner. Basen har romlige indekser, og et SQL grensesnitt,som støtter romlig spørringer. I tillegg er det støtte for nettverkstopologi og lagring av rasterdata. Biblioteket er skrevet i C, og baserer seg på GEOS biblioteket.

Det spesielle med en slik database er at alt lagres i en fil. Også metadata lagres. I motsetning til andre databasesystemer kreves ingen installasjon, og ingen server. Med siste versjon (3,7) kan lesing og skriving gjøres samtidig.

Det er ingen tilgjengelig benchmarking av ytelsen til SpatiaLite, det ville være interessant!

Shape er på den internasjonale arenaen en defacto standard på "GI-data-fil", og brukes mye til datautveksling. Geo-miljøet trenger et alternativt, åpent, format som ikke er under kontroll av et enkelt selskap.
SpatialLite er åpenbart en alternativ kandidat, men bare dersom endringene til formatet gjøres i samarbeid med alle forbrukere og dokumenters. Så langt har formatet endret seg mer eller mindre på innfall av SpatialLite utvikleren. Dette vil gjøre resten av geo-miljøet til å være uvillig til å bruke utviklingsinnsats på å støtte den. Det er en stor mulighet her for SpatialLite å bli det sentrale formatet for hele åpen kildekode-miljøet, men det vil kreve at SpatialLite teamet gi opp litt kontroll til resten av miljøet.

Kilder:
http://slashgeo.org/2010/09/15/FOSS4G-2010-Notes-SpatiaLite-Shapefile-Future
http://www.gaia-gis.it/spatialite/

Klossete oppførsel i lekestativ

På tirsdag for to uker siden arrangerte jeg avdelingstur til Storaas ikke langt fra Kongsberg. En bra start med godt faglig program og artige samarbeidsøvelser og kjøring av ATV. Til slutt var det en "høydeøvelse". Den gikk ut på at en skulle klatre opp en 15 meter høy stolpe. På toppen av denne skulle en lirke seg opp og stå på toppen og holde balansen. Deretter skulle en hoppe frem til et trapes 3 m lenger frem. Jeg klarte dette men glapp trapesen, og i fallet tullet jeg foten inn i sikringstauet. Det gjorde vondt og med velmenende og muntre tilrop ble jeg gitt morfin og kjørt til Kongsberg sykehus.

Jeg tok 3 egenmeldingsdager rolig hjemme, men etter helgen forsøkte jeg meg på jobb igjen. Etter en time på jobben mandag 13/9 skjønte jeg at jeg ikke var så frisk som jeg trodde. Da ringte jeg til en bekjent (pappen til en som gikk i barnehagen med Per for 6 år siden) for råd siden han er den jeg kjente som kan mest om muskelskader. Han er fysioterapeut og jobber med idrettskader og er med i forskningsprosjekter på idrettshøyskolen og sykehusene. Han ringte til den kirurgen som er mest erfaren på denne type skade og avtalte time dagen etter. Deretter fortalte han meg at jeg måtte oppsøkte fastlege og få han til å henvise til MR-undersøkelse. Fastlegen sa da at det var lett for fysioterapeuten å si, og ikke lett for han å utstede. Da jeg fortalte hvem fysioterapeuten var, viste det seg at de kjente hverandre, hvorpå jeg fikk MR henvisning, men et tips om at det kunne ta lang tid å få time. Derfor oppsøkte jeg Curato-røntgen i Sandvika på privat initiativ og fikk bildene samme dag. Jeg fikk også prate med kirurgen samme dag, og han sørget for en snarvei i systemet, og snek meg inn med en operasjon samme uke. En slik operasjon kan nemlig ikke vente for lenge.

Fredag morgen ble jeg operert. Operasjonen var vellykket. De har boret hull i hoftebeinet hvor de har satt fast et anker, som de igjen har sydd senen fast til. Så nå ligger muskelen igjen høyere opp i låret, og er festet i begge ender. Legene har gitt beskjed at i første fase må dette gro, og at jeg må være forsiktig så jeg ikke river det opp igjen. Jeg skal ikke få strekk på baksiden av låret og kan derfor ikke sitte. Så nå ligger jeg flatt hjemme. Det er usikkert når jeg er tilbake på kontoret, men i første omgang har jeg sykemelding to uker til. Så får vi se hva ekspertene sier.

Altså. Jeg har vært heldig. Dette hadde sett stygt ut om jeg
-Ikke hadde truffet riktig fysioterapeut
-Ikke fysioterapeuten kirurgen, og fastlegen ikke kjente fysioterapeuten
-Ikke hadde resolutt kjøpt meg MR-bilder på egen initiativ. Jeg fikk innkalling til offentlig MR-undersøkelse 13 oktober, hvilket hadde betydd at jeg aldri hadde fått operasjon!

Kanskje dette veier litt opp for uflaks med ulykken?

En stadig like optimistisk Sverre