Refleksjoner etter besøk hos Planet Labs

Etter å ha besøkt Planet Labs, er jeg sikker på at deres teknologi representerer det mest disruptive innen Geomatikkbransjen i dag. Med droner og microsatellitter endrer fokuset seg fra bildeoppløsning til tidsoppløsning.

Det var utrolig inspirerende å besøke Planet Labs for et par uker siden. Med kolleger fra Norkart møtte vi Planet-teamet i deres lokaler i San Fransisco med Will Smith i spissen. Jeg fikk faktisk komme inn i 'the clean room' – utrolig kult å se hvordan de lager satellittene. Kontrollrommet for satellitt-operasjonen var ikke slik vi husker det fra 'Apollo 13'-filmen, men var et par TV'er koblet til en PC, plasser i et lit rotete hjørnet som minnet mer om et 'stand-up-area'. Og det er typisk – Planet Labs lager ikke satellitter etter NASA-metoden, men etter software-silicon-valley-metoden.

Vet du hvor stor en satellitt er? En gjennomsnittlig satellitt er like stor som en bil, men noen er mye større, faktisk over 100m lang. Blant disse gigantene som flyr der oppe brer noen små duer ut vingene.

Planet Labs lager microsatellitter. De kalles Doves, deres oppgave er å kartlegge hver tomme av planeten, og hver av dem er ikke større enn en skoeske. Hver satellitt er 30 centimeter lang, 10 centimeter høye og 10 centimeter bred. Duene er konstruert for å bli utplassert i "flokker" på godt over hundre stykker. De går i samme bane rundt jorden i en høyde på 400 kilometer, og kan gi bilder med en oppløsning på 3-5 meter. De virker nesten som en linjeskanner, der de flyr rett etter hverandre og fotograferer jorden kontinuerlig.

For både ortofoto tatt fra flybårne sensorer og satellitt har det alltid dreid seg om oppløsning og nøyaktighet. Med både droner og microsatellitter ser jeg at fokuset dreies til hvor fort du kan levere bilder og hvilken informasjon du klarer å trekke ut fra dem. Et betimelig spørsmål er hvordan vil enkel tilgang til dagsferske bildedata utfordre dagens innkjøpsordning på ortofoto i Geovekst i Norge?

Mapbox revolusjonerer GIS

For et par uker siden besøkte jeg noen selskaper som virkelig har fått til mye innen Geomatikk. En av dem var med Mapbox, Dette er et selskap med skarpe og kreative hoder, som har skapt mye nytt på bare de 5 årene de har eksistert, og som jeg ser konturene av kommer til å forandre kartsystemer mye fremover. Det var veldig inspirerende å møte Eric Gundersen og teamet hans – de har som ambisjon å sette tydelige spor etter seg i GIS-historieboka.

Da Mapbox startet opp i 2010 så de ESRI som leverte avansert enterprise GIS som krever mastergrad for å bli mestret, og i andre enden av skalaen Google Maps som er svært enkelt, begrenset og nyttig. Midt mellom disse to store systemene så de at det var et rom. Og dette rommet mellom ESRI og Google har Mapbox tatt. Stikkord er enkelt, igjenkjennbart, tilgjengelig, lett å dele og skalerbart. Man kan også se på Mapbox som et selskap som har oppstått i kjølvannet av OpenStreetMap.

MapBox er en betydelig bidragsyter i FOSS4G (Åpne kildekodeprosjekter for geomatikk). Jeg har fulgt med på alt det nye som Mapbox har tilført verden de siste årene, og det er ikke lite:

• TileMill  som er et integrert utviklingsmiljø for kartografi. Senere har Mapbox Studio med tilsvarende funksjonalitet bortsett fra at det er vektortiles som rendres. 
• MBTiles er en mye brukt åpen spesifikasjon for å pakk sammen rastertiles-pyramider. 
• CartoCSS er et format for tegneregler. Det baserer seg på ideer fra CSS og er dermed mer web-vennlig, og ikke minst mer menneskevennlig, til stor kontrast med SLD. (Fydda - hvem fant egentlig på SLD?). 
• De har etter hvert knyttet Leaflet til seg - JavaScript biblioteket for å lage kartvinduer i nettlesere. 
• For at det skal bli enklere å bidra i dugnadsprosjektet OpenStreetMap har de laget iD - et kartredigeringsverktøy skreddersydd for OSM.
• Turf som nylig ble lansert er et JS-bibliotek som håndterer vektor-objekter i nettleserminnet. Turf snakker GeoJSON flytende og integreres lett i Leaflet.

I 2005 revolusjonerte Google Maps web-kart med slippy-maps og rastertiles. Det vi ser nå er at Mapbox gjør det samme med vektortiles. Vektortiles er ikke noe nytt, men det har tatt tid før det er kommet en spesifikasjon. Vektortiles har flere fordeler, blant annet at klienten selv kan bestemme kartografi, uavhengig av faste målestokker, bedre utskrift, og en dramatisk ytelsesforbedring. Målinger viser at det går 10-15 ganger raskere. Ytelsen er god fordi en kan eliminerer all unødvendig kartinformasjon og bruker bare de vektorer som faktisk vil ha en visuell effekt på kartet.

Potensialet i Turf sammen med vektortiles er spennende. Når en ser på eksemplene på Turf, og blog-artiklene på Mapbox virker det som Mapbox vil reskrive all GIS med JavaScript. Det betyr at avansert funksjonalitet og analyse som tidligere krevde desktop-applikasjoner, nå kan realiseres i nettleseren. Dette er noe vi har snakket om lenge, men nå tror jeg vi ser konturene av at fremtiden er her.

W3C og OGC å samarbeider for å integrere kartdata

På FOSS4G i Norge som ble arrangert 17/9-2014, hadde Bjørn Sandvik fra NRK et strålende foredrag hvor han tok opp blant mye annet standardisering. Alle de gode OGC-standardene som vi har jobbet med i årevis (WMS, WFS, SLD, …) gjør god nytte i mange applikasjoner, selv om de er gamle. I de siste årene har det kommet flere nye defakto-standarder, inspirert fra mobil og html5. Eksempler på dette er GeoJSON, XYZ-tiles, CartoCSS og UTFGrid.

I fjor var det en workshop i London om "Linking Geospatial Data". I konklusjonen her ble disse åpne spesifikasjoner drøftet. For det viser seg at disse spesifikasjonene, som på tross av massiv bruk, mangler en formell standardisering, nemlig representerer et problem for noen offentlige institusjoner.

I god gammel ånd kan man jo alltids gjennomføre en formell standardisering av disse åpne spesifikasjonene. Samtidig er det slik at flere av kartmakerne på nett ikke er OGC-nerder. De har ikke en lang akademisk utdannelse innen geodesi, fotogrammetri eller kartografi, og de har ikke tradisjonell kartfaglig integritet. Nye kartmakere på web forholder seg til W3C, og kjenner ikke til OGC. OGC og W3C representerer altså ulike miljøer, så derfor er en felles arbeidsgruppe nødvendig for å skape eller anbefale standarder som fungerer på tvers av disse samfunnene.

I ettertid har OGC og W3C gått sammen i et forpliktene samarbeid for å etablere en slik gruppe. Her skal de integrere geo-standarder og politikk hos OGC og W3C bedre. Et utgangspunkt er semantiske data og Linked data. Her er det fare for en høy grad av supperådsvirksomhet. Samtidig er det mest konkrete de skal gjøre å formalisere GeoJSON. Og det er nyttig.

Så følg med – kanskje får vi en geo-standard i W3C?

Kilder:

http://www.opengeospatial.org/pressroom/pressreleases/2149

http://www.digi.no/932275/skal-sikre-bedre-geodata-paa-weben

http://www.w3.org/2015/spatial/wiki/Main_Page

http://www.w3.org/2014/03/lgd/report#conclusion

https://twitter.com/atlefren/status/51214744109878560 

Google terminerer Google Maps Engine

Ut av det blå kom meldingen til alle brukere av Google Maps Engine om å finne alternative løsninger. Google vil avslutte støtte for Google Maps Engine, både vektor- og rasterdata i Google Maps Engine vil forsvinne 29 januar 2016.
Safe er raske på og beskriver seks måter å migrere dataene fra GME til andre hosting-leverandører: ArcGIS Online, CartoDB, iSpatial, Mapbox, og kombinasjoner av andre Google produkter.

Kilder:
http://blog.safe.com/2015/01/6-google-maps-engine-alternatives/
https://groups.google.com/forum/#!topic/google-maps-engine-users/IfqS90d8f0A

OpenGeo Suite Composer

Boudless med Mapbox-studio-konkurrent – og enda et format for tegneregler!

Mapbox har gitt alle designere og kartografer med Mapbox-studio et kjempeverktøy for å lage, style, og publisere kart. Selv om Mapbox profilerer seg på at de er et opensource-selskap, er de selvfølgelig kommersielle og tjener sine penger på å drifte data, med kundens egne tegneregler som et eget kart, eller som et bakgrunnskart.

Boudless som også har en veldig sterk opensource-profil, har nå kommet med et tilsvarende produkt; OpenGeo Suite Composer, hvor brukergrensesnittet i stor grad er det samme som i Mapbox-studio. Tjenesten er for øyeblikket kun tilgjengelig for bedriftskunder.

Med enda et format for tegneregler. Først kom OGC med en standard for tegneregler; SLD. Basert på XML og datamaskiner. Ikke for mennesker. Så CartoCSS med TileMill og sentralt i Mapbox-studio. CartoCSS er mye lettere å lese og mer kompakt - og med langt færre hakeparenteser, det er sikkert.

Når nå Boudless kommer med sin Suite Composer, må de selvfølgelig komme med enda et format; YSLD. Nå skal det sies at siden YSLD bruker samme underliggende modell som SLD, kan du oversette frem og tilbake, noe som gjør det kompatibelt med OGC standarder. Dessuten har YSLD de samme fordelene for mennesker som CartoCSS. GeoServer er kompatibel, slik at har du gamle SLDer, kan du nå jobbe med disse i YSLD.

Kilder
http://boundlessgeo.com/2014/12/composer/
http://boundlessgeo.com/2014/12/ysld/