Død over rastertiles

Forhåndsgenererte kartbilder (tiles) som brukes av Google, Microsoft og alle andre Web-GIS leverandører, har vært den dominerende kartløsningen på web i mange år. Forhåndsgenererte kartbilder var en smart og svært vellykket løsning da (ca. 2004), men vi ser nå at datidens begrensninger er i ferd med å endres. Er det tid for en forandring i tilnærmingen?

Vi i Norkart brukte for en god stund tilbake vektordata i vår web-løsning. Til det brukte vi SVG. Vi oppdaget etter hvert at nettlesere hadde dårlig støtte for vektorgrafikk. Datidens javascriptmotorer i nettlesere var også i forhold til i dag umodne. Det var derfor en svært god ide når vi bandt oss til faste tegneregler, faste rekursive ruter, i faste målestokker. Dette utgjorde tiles, som sammen med caching ga utrolig respons. Dette gikk, og går, lynraskt.

Fra et brukerperspektiv er slike forhåndsgenererte tiles bare bilder - kartbilder. De mangler interaktiviteten som er mulig med vektordata. Faktum er at rastertiles er betydelig større enn sine tilsvarende vektordata. Det betyr en god del når vi vet at andelen av mobil nettrafikk er i ferd med å eksplodere.

Vektordata er bedre tilpasset mobil-plattformen. Dynamisk seleksjon og styling uten kommunikasjon med server er mulig. Det gjør det mulig med interaktivitet ved mouse-over, og visse muligheter for at klienten selv kan bestemme kartografi. I praksis vil en heller ikke være så avhengig av de faste målestokkene som quad-hierarkiet definerer. I tillegg kan vektordata være en brøkdel i størrelse sammenlignet med et tilsvarende raster. Så hvorfor fortsetter vi med raster?

Nei – det blir neppe en død over rastertiles. Dette er godt til masse. Men med nye muligheter, spesielt med html5, nye gode ideer, og økt ønske om interaktivitet, tror jeg rastertiles vil bli supplert med vektordata om ikke lang tid!

Locatas nye system for innendørsnavigasjon

Locata har i dag annonsert at de vil demonstrere et nytt og revolusjonerende system på ION-GNSS konferansen 19-23 september.


Mange bedrifter og ingeniører har brukt mye tid og penger på å prøve å forbedre GPS i urbane områder, og for innendørs bruk. Locata understreker at senderne ikke er pseudolitter, men enheter som skaper tidssynkronisering, og dermed muliggjør et lokalt autonomt synkronisert nettverk. Den lokale konstellasjonen er under lokal kontroll, og kan derfor konfigureres med den frekvens og tetthet som kreves av oppgaven.


Locata har utviklet et system som ligner på GPS, med et nettverk av referansestasjoner (LocataLites) som snakker til et ubegrenset antall rovere. En stor forskjell er at det ikke finnes et rom-segmentet – det trenger ikke, og bruker ikke satellitter. Hver referansestasjon oppfører seg som en satellitt på bakken, roveren beveger mellom referansestasjonene. Roverposisjons nøyaktig ligger på centimeternivå.

Fig: Locatas antenne (TimeTenna) ved innledende tester i et lagerskur i 2010. Vi ser totalstasjonsprismet over TimeTenna på testsystemet for å kunne sammenligne med en nøyaktighet posisjon.

Fordelen med Locata mottakere er at de ikke trenger fri sikt mot himmelen for å fungere, slik som GPS-mottaker trenger. Dette betyr at en kan oppnå centimeter-posisjonering innendørs, hvor RTK GPS ikke fungerer.


US Air Force har forrige system fra Locata, og nok være interessert i denne nye teknologien. For dem er det viktig å kunne navigere under forhold med GPS-jamming. Fremtidig forskning og utvikling vil fokusere på “miniatyrisering” av Locatas mottager. Arbeidet er startet for å lage en kombinert GPS-GLONASS-Locata chip som kan integreres både til profesjonelle og industrielle enheter, og også til forbrukerenheter som mobiltelefoner. Locata planer er å jobbe med integratorer og ikke med sluttbrukerne. Kvalifiserte partnere skal så utvikle mottakere og applikasjoner.


http://www.locatacorp.com/
http://www.technologyreview.com/communications/38163/
http://www.gpsworld.com/survey/locata-a-new-constellation-12031

C3 kjøpt

Nå meldes det at C3 er kjøpt opp for 1 milliard kroner. En anselig mengde penger. Men hvem er kjøperen?

C3 modeller genereres med lite menneskelig inngripen. Først tar et fly utstyrt med en spesiallaget pakke av profesjonelt digitalt speilreflekskameraer flyfoto. Det tas en enorm mengde bilder med stor grad av overlapp. Jeg mener å huske at det et hvert punkt må dekkes av minst 24 bilder. Dette trengs for en full bygging av 3D flate. Teknologien er hemmelig, men her benyttes nok en godt kalibrert kamerarigg, god orientering av bilder, og bilde-matching. Egentlig en maskintolkning, akkurat som hjernen vår bruk stereosyn for å produsere et rikt detaljert 3D modell. Deretter rendres modellen med bilder av byens.

Film som viser Oslo (i Norge :-)). Dette var et av de første prosjektene C3 gjorde.

Dessverre vet vi ikke hvem som har kjøpt C3 Technology, men de har i hvert fall mye penger tilgjengelig. Ettersom hjemmesiden til C3 er lagt ned, virker det som kjøperen har bruksområder for teknologien utover bare å forsyne seg med utviklere og et en SDK.

Dette åpner opp for en av mange selskaper, men med en slik sum er det klart tankene går mot en av de store: Apple, Microsoft eller Google. Her er det åpent for spekulasjoner. Av disse er Apple en god gjetning, bla fordi de trenger en karttjeneste istedenfor google maps i iOS.
En annen gjetning kan være Nokia. De har akkurat lansert en beta versjon av Ovi-maps der C3 er integrert. Her kan det også tenkes at Microsoft kan være en samarbeidspartner.

Det går også rykter om at en taus delegasjon har vært i Norge i denne sammenheng for presentasjon… Men ettersom de ikke snakket, vet vi ikke hvilket land de kom fra.

En drøm ble virkelighet

Da jeg lå som mest fast i sofaen, satte jeg meg et mål som var viktigst i forhold til motivasjon for å holde humøret på topp, og å følge anbefalinger, uansett hvor kjedelig de var. Målet var at en dag skulle jeg LØPE I TRAPPENE I KOLLEN.
I går var jeg i holmenkollen. Dette var en symbolsk handling for meg.

 

-GLONASS slår GPS i nøyaktighet

Russlands navigasjonssystem GLONASS påstås mer nøyaktig enn det amerikanske GPS


Assisterende direktør Anatoly Shilov har uttalte på det internasjonale forum for satellittnavigasjon juni 1 at "I dag er nøyaktigheten for GLONASS er 6 meter, og for GPS er 7 meter". Han sa videre at dersom systemet opererer på full kapasitet med 24 satellitter vil nøyaktigheten kunne ble på bli på 2-3 meter.

De russiske satellittene har hatt vesentlig lavere levetid enn de amerikanske, og GLONASS har slitt med lavt antall satellitter. GLONASS-K er den nyeste satellitt-typen, som ble sendt opp i bane for første gang 26. februar 2011. Denne satellitten er en vesentlig forbedring av den forrige GLONASS-M, og har en lengre levetid (opp til 10 år) og bedre nøyaktighet. Dagens planer er å sende opp yterligere satellitter til høsten, slik at en når full dekning på 24 satellitter i løpet av 2011.

For det profesjonelle markedet vil en kombinasjon av GPS og GLONASS gi en robust løsning ettersom en får dobbelt så mange satellitter.

http://www.itar-tass.com/en/c154/155889.html