Brukergenerert innhold

Crowdsourcing er en distribuert modell for problemløsning og produksjon. Problemer blir kringkastet til en ukjent gruppe, og disse bidrar til å løse oppgaven i form av åpen samtale om løsninger. Brukerne, også kjent som publikum, bruker internetteknologi for samhandling. Dette baserer seg altså på en form for nettbasert samfunn.

Det kanskje mest kjente eksemplet er Wikipedia. Men også innen GIS er dette som tidligere nevnt et velkjent konsept. Google har sin ”Map Maker” som er tilgjengelig i mange land. Navtech, som ble kjøpt opp av Nokia, og leverer kart til bla Garmin, har sin ”map reporter”. Tomtom, som kjøpte TeleAtlas, kaller sin tjeneste Map-Share. Dette er eksempler på aktører som har funksjonalitet for at publikum kan supplere disse datasentrene med informasjon selv. Dette gjelder både bidrag av tradisjonelle kartdata, men også andre stedbundne data som 3D-bygg og temporære data som veghindringer og trafikkinformasjon. Et annet eksempel på crowdsourcing er en Android App som bruker kameraet og GPS for å bestemme synlighet og dermed luftforurensning hvor brukere samler data om luftforurensning (virker bare på solfylte dager ?:-) ).

Den mest kjente globale brukergenererte kartet er OpenStreetMap (OSM). Det spesielle med OSM er at hele datasettet er åpent og tilgjenglig som vektordata. OSM baserer seg på tradisjonelt brukergenerert innhold fra over 200.000 registrerte brukere, men har også fått tilgang til data fra private og offentlige dataeiere. OSM har verktøy for innsamling og dokumentert standardisert koding. Det er flere aktører som tilgjengeliggjør dataene i ulike applikasjoner og teknologier.

ITO har laget denne animasjonen som viser hvordan bidragene til OSM eksploderte sammen med jordskjelvet 12. januar i år:

Hva er fordelene med OpenStreetMap? Billig, publikum gjør dette gratis. Raskt, webapplikasjon muliggjør umiddelbar publisering. Tilpasset brukerne, data hvor brukere har interesser samles/oppdateres først. Merkevarebygging, brukerne får en følelse av fellesskap og eierskap gjennom bidrag og samarbeid som motiverer og gir en form for status.

Dessverre erfarer vi en del ulemper med OpenStreetMap. Et stikkord her er ”varierende”. Bakgrunnen for dette er at det er et stort sprik i kvaliteten. Grunnen for dette er at kildene er svært ulike. Posisjonsnøyaktighet: Dette er trolig den mest åpenbare aspektet av kvalitet og vurderer hvor godt koordinatverdien på et objekt i databasen forholder seg til virkeligheten på bakken. Mye av dataene er samlet med sporlogg fra håndholdte GPS slik at kvaliteten her ofte er 6-10m. Fullstendighet: Dette er et mål på mangel på data, det vil si hvor mange objekter som forventes å finnes i databasen, men mangler samt overflødig data som skal ikke være inkludert. Med andre ord, hvor omfattende dekning av reelle objekter er. Egenskapsnøyaktighet: Objekter i en geografisk database er ikke bare representert ved sine geometriske form, men også av flere attributter. Logisk konsistens: Topologisk korrekthet betyr at for eksempel vegnettet er kodet rett slik at det skal kunne brukes til ruteberegning. Temporal kvalitet: Dette er et mål på gyldigheten av endringer i databasen i forhold til den virkelige verden endringer og også hastigheten på oppdateringer. En siste ulempe er at vi fra Wikipedia vet at det dessverre er mulig for ondsinnede å sabotere dataene ved å slette korrekt informasjon, redigere det feil, og til og med legge inn fullstendig feil data.

Som en oppsummering vil jeg peke på varierende fullstendighet, nøyaktighet og kvalitet på egenskaper. I figuren ser en det samme kartutsnittet på OpenStreetMap, GoogleMap og WEB/ATLAS. Her ser vi godt hvor stor forskjell det er på fullstendighet og innhold. Spørsmål for hva som er ”godt nok” slår en umiddelbart. Kan et kart med noe mer varierende innhold være godt nok til mitt bruk? Problemet er at et så sentralt datasett som veg er så varierende, går det på troverdigheten løs. En bruker vil fort gi opp kartet og oppfatter kartet som lite pålitelig.

Kilder: Vurdering av OSM datakvalitet: http://povesham.wordpress.com/2008/08/07/osm-quality-evaluation/